Jeg har fremdeles en klump i halsen av gråt og aller mest følelser.
I kveld opplevde jeg og noen nære venner en usedvanlig sterk kino opplevelse da vi så den dypt rørende historien ” Lion”. Det er lenge siden jeg har grått så mye på kino, men jeg vet det er fordi filmen vekker sterke følelser fordi jeg selv er adoptert fra andre siden av jordkloden.
En fem år gammel indisk gutt kommer bort fra storebroren sin i gatene i Calcutta, tusenvis av kilometer hjemmefra. Det er en tøff virkelighet for en 5 år gammel bortkommen gutt og han overlever mot alle odds før han endelig blir adoptert av et par i Australia. 25 år senere vender han tilbake til India for å finne familien sin. Filmen er basert på den sanne historien til Saroo Brierley og selvbiografien hans “A long way home” om hvordan han fant igjen familien sin ved hjelp av Google Earth.
Her ser du virkelighetens Saroo. Han er idag en suksessrik forretningsmann.
Her ser du han med både sin biologiske mor Fatima og adoptivmor Sue.
Det rører dypt. Jeg ble selv adoptert for 33 år siden.
Jeg har et så rikt liv og føler meg så elsket. Jeg tenker derfor sjelden på mitt opphav. Men jeg er bevisst på det, min adopsjon har alltid vært en ting som har blitt snakket åpent om. I motsetning til Sarro,vet jeg ingenting om mitt opphav og min biologiske mor. Jeg skrev for en del år tilbake et dikt hvor jeg satt ord på dette.
Hvem er du?
Du som er på den andre siden av kloden.
Du som fødte meg og ga meg et liv her på jorden.
Jeg kjenner deg ikke. Vet ikke hvem du er.
Men av og til lurer jeg på om du er lik meg?
Hvis jeg traff deg ville du kjente meg igjen?
Kommet bort og gitt meg en hjertelig klem?
Eller ville du bare snudd på hælen og gått igjen?
La du meg igjen på en trapp?
Tenker du noen gang på det barnet du har forlatt?
Jeg vil ikke dvele ved ting jeg ikke vet.
Men vit at jeg har vokst opp med så mye kjærlighet.
Jeg vet ingenting om deg og hva som gjorde at du måtte gi slipp på meg.
Du fikk ikke være min mor. Jeg fikk en annen mamma som jeg elsker over alt på jord.
Du vil alltid være fremmed. Du vil alltid være ukjent.
Men jeg vil alltid tenke på deg med takknemlighet.
Valget du tok ble gjort av kjærlighet.
Jeg har så mye å være glad for. Jeg har all grunn til og tro på skjebnen når jeg tenker på all kjærlighet jeg har fått og hvor livet har ført meg.
Mamma og pappa. Jeg er for evig deres datter.
Elsker dere!
På nytt har du skrevet en flott blogg, som er sterk å lese og gir rom for ettertanke.
Jeg er stolt av deg