EN KJENDIS ER IKKE NØDVENDIGVIS SYMPATISK.

” Jeg har et minne. Et sår som vekkes til live av og til. En lærdom og et arr jeg vil ta med meg resten av livet.” En erfaring som for alvor lærte meg at mennesker ikke alltid er den de gir seg ut for.  Det gjelder også kjente mennesker. En kjendis er ikke nødvendigvis så sympatisk som man gjerne vil tro.” 

 

Vi ser dem i media. Tv, radio og ukepressen. Kjente mennesker. Sangere, Tv personligheter, forfattere og politikere. Helt vanlige mennesker men som lever av en litt annen type jobb enn mange andre. Jeg har kjent mange forskjellige mennesker i mitt liv, de som kjenner meg vet jeg kjenner en og annen kjendis også. Jeg har alltid vært opptatt av å se hele mennesket. Jeg er lojal og trofast som jeg er med alle venner, men kanskje litt mer bevisst og forsiktig med et menneske alle kjenner ansiktet på.  Jeg er stolt av alle vennene mine. Jeg er aldri redd for verken å rose eller uttrykke hvor glad jeg er i menneskene rundt meg. 

Jeg glemmer ikke en kommentar jeg fikk en del år siden. ” Det virker som du setter disse kjendisvennene dine på en pidestall og at du tror de er bedre enn andre? Feilfire og problemfrie? 

 

Er det en ting jeg lærte tidlig ut av mine vennskap er det at kjendiser er langt fra problemfrie. De er langt fra feilfrie akkurat som alle oss andre. Vi ser dem smile og le i media. De viser fram hjemmene sine, feriene sine, lykken og gleden og stort sett solskinnet.Det betyr ikke at det er så rosenrødt. Det betyr ikke at de aldri kjenner på sorger og såre følelser på lik linje som oss andre. Ikke la deg lure av glansbilde i pressen.  Man vil kanskje ikke tro det men også disse menneskene kan gråte, skuffe, kjefte og såre. Jeg har selv opplevd det på kroppen flere ganger. Det er helt menneskelig men det gir en spesiell følelse og se venninna di stråle utenpå et blad og eller en avis når du snakket med dette menneske for to timer siden i telefon og dere endte opp med å krangle heftig. Det gjorde alltid veldig vondt.  

 

Opplever man noe sårt og vondt med en kjent person blir ofte smerten på en litt annen måte. Man blir ofte påminnet om dette menneske enten man vil eller ikke. Selvsagt tier man.  Jeg gjorde det senest før jul.  Jeg ser det for meg ennå. En venn av meg jeg ikke treffer så ofte snakket varmt om en gammel venninne av meg. ” Jeg synes hun er praktfull Silje.”Så ekte og fordomsfri. Jeg svelget hardt og tok på meg et så hjertelig smil jeg klarte. Lite visste hun om at denne “praktfulle” damen eller den profilerte kjendisen som hun selv var så opptatt av å bli kalt, har vært ute av livet mitt i flere år nå og at vi har null kontakt. Jeg fikk se sider offentligheten aldri få se. Jeg ble dypt såret og skremt av å oppdage sider jeg ikke ante hun hadde.

 

Dette er som sagt flere år siden nå og det flere år lange vennskapet er for lengst historie også fra min side.  Men de sårende ordene kommer til meg ennå, spesielt på dager og netter jeg føler meg generelt litt nedfor kan ord hun kastet etter meg komme tilbake til meg som en boomerang.

Jeg husker dem godt. Så altfor godt ennå. Aller mest husker jeg hvor vondt de gjorde og hvor  lite verdt jeg følte meg. Den jeg var og det jeg følte og mente var ofte aldri bra nok. Jeg har registrert at hun holder masken ennå at hun fremdeles fremstår som den mange tror hun er.  Husk alltid på at vi mennesker er alltid mer enn det man viser utad. Kjendiser også. 
 

I kjølevannet av denne opplevelsen ble jeg veldig redd for å stole på folk. Jeg er det ennå. Jeg nesten bare venter på skuffelsene eller at folk skal vise sitt sanne jeg.  Men la det være sagt jeg har vært fryktelig glad i dem alle. Også hun som til slutt trampa ut av livet mitt. Ingen har vært mer glad for gledene disse menneskene har gitt. Det faget både hverdager og bursdager i sin tid. Det er vel derfor det også har sett ut som jeg har satt dem på en pidestall men det har vært mest fordi jeg har vært så glad for fordi det alltid har krydret hverdagen litt ekstra i form av et foredrag eller en konsert.  

  Jeg beundrer tålmodigheten til det menneske som kom nærmere meg i etterkant av denne opplevelsen. Det at hun også er kjendis var aldri et pluss.  Sannheten er at jeg lenge skjøv henne fra meg. Brent og redd for å bli såret tok jeg ikke engang telefon da hun ringte. Det tok også veldig lang tid før jeg i det hele tatt tenkte tanken på si ja på treffes privat som hun hjertelig foreslo.  Det har tatt tid og bli trygg og jeg har fremdeles tider hvor jeg tviler og er redd for å miste. Redd for å gjøre feil eller være feil.  Så dypt ligger arret i meg. Arret fra vennskapet med kjendisen som viste meg at mennesker ikke alltid er slik de vil at vi skal tro de er. 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg