BETTANS EVENTYRLIGE SOMMER……

I sommer har hun har blitt hyllet som en dronning i Sandefjord. Det er absolutt ikke uten grunn.   Anmeldere har elsket det. Publikum har strømmet til. Raus, sterk og trygg sto hun alene på scenen i samme sal som hun giftet seg.   Det er ikke første gang hun har soloshow alene, men kanskje det er nettopp denne sommeren hun virkelig har blitt hørt og sett for den fantastiske artisten hun er.

Jeg har elsket stemmen hennes i 24 år. Vokst opp med den som en kjær venn i ensomhet, sorg og glede. Jeg har alltid skilt meg litt ut både med rullestol og interesser.  Men jeg har alltid stått trofast ved min musikksmak. Den har ikke alltid blitt forstått. Da jeg kom med en Bettan cd i fjerde klasse og ville høre  “Danse mot vår” var mine klassekamerater helt oppgitt. ” Så kjedelig! ”    Dette var riktignok unger på 10 år, men jeg har aldri sett på Elisabeth sin musikk som kjedelig. Voksen ja, men jeg har elsket både stemmen og det musikalske uttrykket siden jeg var barn. Stemmen traff meg  og har vokst frem som en musikalsk evig kjærlighet som aldri vil ta slutt.  Stemmen som har gledet, trøstet og styrket meg i store deler av oppveksten. En stemme som gir meg kraft. En artist det er trøkk i. En artist med erfaring og dybde som kan synge flere sjangere enn det folk kanskje er klar over.Country,folkemusikk og viser. Men du kan like gjerne høre henne synge opera, musikaler og nå også joik.   

  Sommershowet viet hun i store deler til  Evert Taube. Et riktig valg. Det ble en magisk stemning av låter som “Så  skimrande var aldrig havet”, “Sov på min arm” og ikke minst  “Så länge skutan kan gå.” Sterkt. Sangene gir rom for ettertanke og refleksjon over hvem og hva som er viktig  i ditt eget liv der man sitter stille og lytter.  Flere av sangene var nære, myke og enkle. Men det er viktig og påpekte at det var langt fra en melankolsk, dyster forestilling fra en sørgende enke, jeg vil nesten tvert i mot. Hun er smilende, spøkefull og lattermild. Det er en stødig balanse mellom de lyse og de mer ettertenksomme sangene. Det er det som imponerer og treffer oss. Det som gjør det så rørende.  Personlig fikk jeg en  ny Evert Tabue favoritt i den fengende låten “Fritiof och Carmencita”

 

Men hun spanderte også litt tid på andre menn som har betydd mye for henne i karrieren.  Hun sang Bjørn Skifs sin Härligt härligt, men farligt farligt og Jahn Teigen sin nydelige “Gi meg fri”.  Personlig smeltet og gråt hjertet mitt da hun sang en vakker, nedtonet version av Duett. En nydeligere hyllest kunne ikke Werner fått. Vår kjære felles venn som vi begge var så inderlig glad i. 

Men for oss som kjenner Elisabeth og har fulgt henne lenge, er det spesielt en mann vi tenker på når vi sitter der og er med igjennom hennes musikalske reise. Mannen som hverken var låtskriver eller trubadur, men som har betydd mer for henne enn noen annen. Hennes elskede Tor. Han som alltid var der. Mannen  som så ofte sto stolt og smilende i bakgrunnen på sin kones konserter.  Han så alltid så forelsket ut. Her kan du se og høre hennes egne ord da hun hyllet sin aller kjæreste fra scenen.   

Til sine kjære barn Anna og Nora sang hun Besvärjelsen. Sangen er den samme som Evas Skram sin ” Vi lovar”.En utrolig sterk tekst om forholdet mellom foreldre og barn. En sang jeg tok til hjertet mitt i fjor. Den får meg til og tenke på hvor takknemlig jeg er ovenfor mine egne foreldre. 


Forestillingen er uten tvil det beste jeg har opplevd hittil.  Nær. Varm og personlig.  Anmeldere har forstått det mange har visst i mange år. Hun er lett å elske. Artist i hjertet og sjel. Raus.  Hun tømmer seg helt. Sørger for at alle får sitt, på scenen men også etterpå. Signerte plater, bilder, og klemmer. Venner som jeg er så heldig og kunne kalle meg, satt hun med etter publikum var gått. Hun er slik som venn også.  Nær. Tilstede.  Hun har hatt en drøss samarbeids prosjekter  med andre artister oppigjennom årene. Morsomt, vakkert og variert har det vært. Men jeg har savnet flere egne konserter og show.  Nå trer hun fram. Oppreist, sterk og nydelig. Alene.   Endelig!

 

 

 

4 kommentarer
    1. Så utrolig flott skrevet, Silje!! Du er så flink til å uttrykke deg! Jeg kjenner ingen som er så god til å beskrive følelser, inntrykk og opplevelser som det du er! Håper du har en bra sommer med mange gode dager! Sommerklem fra meg 😊

    2. Kjære Silje. Tusen takk for en nydelig og reflektert anmeldelse! Du er en mester på å formidle dine opplevelser, minner og følelser. Du er en speciell person som jeg er blitt glad i. Klem og takk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg