Kreftforeningen slår alarm: Kreftsyke er avhengig av antibiotika, og vil dø dersom antibiotikaresistensen fortsetter å utvikle seg.
Hvert år oppdages det over 30.000 nye krefttilfeller i Norge. I dag overlever syv av ti. Men slik vil det ikke se ut i fremtiden, dersom utviklingen av bakterier som er resistente mot antibiotika fortsetter, mener Kreftforeningen.
Antibiotikaresistens vil sette kreftbehandling flere tiår tilbake i tid. For den enkelte pasient vil dette bety at flere behandlingsalternativer for kreft vil forsvinne, flere vil dø og det vil bli vanskeligere å behandle kreft. Samtidig må pasientene må belage seg på flere bivirkninger og senskader, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel.
Fakta: Antibiotikaresistens
- Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.
- Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.
- Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige følsomme bakterier, men når de gir sykdom, er disse infeksjonene vanskeligere å behandle enn andre infeksjoner.
- Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker, dyr og miljø, og ved at resistensgener sprer seg mellom bakterier, både hos enkeltpersoner og i miljøet.
Kilde: Folkehelseinstituttet.
Se Leger uten grenser sin film hvordan en verden uten antibiotika kan sette oss 70 år tilbake i tid. Virkelig skremmende fakta.
Én av fem kreftpasienter er avhengig av antibiotika for å overleve. Dette er fordi mange kreftsyke lett får infeksjoner.
Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner, og skal drepe eller hemme vekst av bakterier. Men, fordi vi overforbruker antibiotika, blir stadig flere bakterier motstandsdyktige mot dette middelet.
Dette kalles antibiotikaresistens, og er en vår tids største medisinske kriser.
Hvis en pasient får en infeksjon med resistente bakterier, så anslås det at dødeligheten dobles, sier professor og ekspert på antibiotikaresistens ved Universitetet i Oslo, Dag Berild.
Les også: Hvor farlig er antibiotikaresistente bakterier?
Kreftsyke rammes først
Han forklarer at det har vært en jevn trend de siste tiårene som viser en resistensøkning i de aller viktigste bakteriene i Norge.
Ifølge Folkehelseinstituttet er én av ti nordmenn i dag smittet med en antibiotikaresistent bakterietype.
Kreftpasienter vil bli rammet først av dette. Det er fordi man er nødt til å slå ut immunforsvaret hos mange kreftsyke, for eksempel gjennom cellegift eller transplantasjoner. Da får de mye lettere infeksjoner, og må ha antibiotika for å behandle det, sier Berild.
Det kan ende med at vi nesten ikke har behandlingsmuligheter igjen. Det er ikke tvil om at det kommer til å bli en økt dødelighet blant kreftsyke dersom denne utviklingen fortsetter, sier han.
Noen av dagens behandlingsformer vil være umulig å gjennomføre uten at leger kan gi antibiotika som er effektive mot infeksjoner.
Dette gjelder blant annet akutt leukemi (blodkreft) og benmargskreft.
Risikoen er aller størst hos dem som er svakest og får alvorlige sykdommer. For eksempel barn med leukemi vil ikke kunne få dagens behandling uten antibiotika, sier Ryel.
Overlevde med antibiotika
Hvert år får rundt 50 norske barn leukemi. Kaia (10) fra Stavanger var en av dem. Mamma Ingunn Jolma er overbevist om at datteren ikke ville overlevd uten antibiotika.
Kaia fikk infeksjoner nesten hver gang etter hun hadde fått cellegift, og måtte derfor få spesielt mye antibiotika.
Jeg tør ikke tenke på hvor mange doser hun fikk. Men det var livsnødvendig for henne. Det er skremmende hvis ikke dette kan være en del av behandlingen i fremtiden, sier Jolma.
Det gikk bra med Kaia, og i dag er hun ti år. Men etter utallige netter på sykehuset med andre i samme situasjon, var det sterkt for familien å se barna det ikke gikk bra med.
Med alle midler vi putter i forskning og ny behandling for å få flere til å overleve, er det så synd om antibiotikaresistens skal slå beina under det, sier Jolma.
Må begrense bruken
Desto mer antibiotika vi bruker, jo mer resistente blir vi.
Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle folk som blir syke, som skal gjennom kreftbehandling eller større kirurgiske inngrep og risikerer infeksjoner. Antibiotika må reserveres alvorlig syke pasienter, sier Ryel i Kreftforeningen.
Norske myndigheter har utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. I denne skisseres det en plan som skal redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.
Det er så viktig at vi prøver å motarbeide dette så tidlig som mulig. Alle må bidra og alle må bruke mindre antibiotika hvis vi skal klare det. For det er en god ting med dette: Hvis du reduserer bruken av antibiotika, kan vi i mange tilfeller reversere de resistente bakteriene.
Jeg støtter kreftsaken med hele hjertet. Men det som er skummelt å tenke på er at hvis det kommer en dag antibiotika ikke virker, kan vanlige sykdommer som lungebetennelse og betente sår bli dødelig.
