Jeg slo i puta og strigråt. Skalv av redsel. Aldri har jeg vært mer redd. Morgen etter ble livet mitt endret for alltid.
Jeg husker det som det var i går. Panikken. Redselen og sinnet. Min mor ble akutt veldig syk. Jeg husker pusten hennes. Jeg husker hvordan jeg desperat og dessverre må jeg nesten si kjeftet på henne og på pappa.De måtte jo se og forte seg ned til legevakten. Jeg var 17 år og så redd som jeg aldri hadde vært før i mitt liv. Mamma hadde en alvorlig infeksjon i kroppen. Jeg lå i sengen og gråt hele natten. Jeg husker jeg skrev til favorittlæreren min den natta. Hun er et nydelig menneske jeg den dag idag har et personlig og godt forhold til. Jeg fortalte hvor redd jeg var og at jeg hadde influensa og derfor ble hjemme dagen etter. Jeg lå urolig i sengen og sovnet ikke før seint ut på morgenkvisten. Jeg våknet opp til et tomt og stille hus. Jeg følte meg kvalm og sliten og kjente spasmene og uroen krige i meg som to troll. Faren min hadde laget ferdig frokost til meg før han dro på jobb. Mat!? Hvem pokker er sulten når man har noen av sine nærmeste liggende på sykehuset som kjemper for livet?
Jeg satt ved kjøkkenbordet og hulket så snørr og tårer rant. Det var da det skjedde. Det pip i mobilen inn en tekstmelding fra et fremmed nummer.
Nesten tafatt tok jeg opp mobilen og leste meldingen som skulle kom til å gi meg et stort sjokk. Et gledes sjokk. Meldingen var fra en gutt jeg hadde kjent på avstand en stund. Vi hadde møtes noen ganger på konsert men kontakten mellom oss hadde til da ikke vært særlig personlig. Jeg hadde skrevet et brev til ham flere måneder tidligere som han ikke hadde besvart, så jeg hadde lagt han og ønske om et vennskap litt bak meg for å være ærlig. Men denne morgen tok han kontakt. Lite visste han hvilken storm jeg sto i og hva de små men utrolige gode ordene hans betydde for meg der og da og ikke minst hvor mye de trøstet. Varm hilsen fra Jan Werner avsluttet han tekstmeldingen med. Jeg skal love den varmet, jeg kunne nesten ikke tro det. Plutselig fikk jeg brødskivene til å smake og den store klumpen av uro i magen føltes bittelitt mindre der jeg satt på platene hans for fullt og følte meg sterkere og litt roligere innvendig. Slik kom Werner inn i livet mitt.
Jeg sier den dag idag at Gud sendte meg en engel den dagen. Et varmt og elskverdig menneske som fra den dagen og helt han døde var en engel i mitt liv. Et lys. En stor trygghet og en sann glede. Jeg har alltid husket og verdsatt denne dagen både mens han levde men også etter han døde. Jeg tror Gud, livet og eller skjebnen prøvde og vise og lære meg noe viktig, nemlig at mennesker kommer inn i livet ditt for en grunn. En mening. Noen får selvfølgelig større betydning for deg enn andre, men mitt møte og vennskap med Werner styrket virkelig troen min på det. Han ga meg troen på livet og på meg selv på en ny måte. Jeg vil si det så sterkt at han på mange måter som min første virkelige venn fikk meg til å ta et nytt og sterkere fotfeste i livet. Det skal sies at min tro på det gode ble tent i sjelen lenge før det. Jeg som både er blitt adoptert og er funksjonshemmet har all grunn til å tro på både det gode i livet og på skjebnen. Jeg som egentlig ble født i en helt annen verdensdel og med et helt annet utgangspunkt. Livet har gitt meg massevis av tid til å reflektere og kjenne på livets såre og gode luner. Men det var først etter mitt møte Werner jeg tok innover meg at jeg for en gang skyld var blitt velsignet med en ekte og sann venn. En venn som lot meg vokse som menneske i takt med vennskapet. En venn som utstrålte en enorm trygghet for meg. Han kom som en engel da jeg som 17 åring lå i kne av frykt for å miste den kjæreste jeg har, en opplevelse jeg aldri vil glemme. Man kan jo spørre seg hvorfor livet samtidig kan kreve at man gir slipp på de menneskene som har betydd enormt i livet ditt? Gud har også tatt fra meg mennesker, noe som gjør meg både redd, sår og undrende. Fordi det livet også lærte meg etter Werners død var at vennskapet var så godt og så spesielt at det gir nydelige ringvirkninger på livet mitt den dag idag.
Livet mitt ble forandret for alltid takket være Werner. Det ble bedre. Det ble lykkeligere. Jeg bærer han tett inntil hjertet. Tenker på ham og har hele tiden ønsket å gjøre han stolt. Jeg tror idag på at vi mennesker kan oppleve flere slike lykketreff i livet. Det være seg en kjæreste, ektefelle, venner eller noen helt spesielle menneskemøter som setter seg i hjertet for alltid. Jeg har flere opplevelser og nære og fine mennesker jeg aldri ville vært foruten. Mennesker som har gitt meg mye, hatt tro på meg og på sitt vis hjulpet meg et steg videre på livets vei. Mennesker jeg alltid vil holde nær og noen vil jeg rett og slett elske for alltid.
Mamma overlevde heldigvis og ble frisk. Det er idag 17 år siden. 17 år senere er det med et knust hjerte jeg skuer nye mørke skyer i privatlivet mitt. Jeg er på mange måter redd fremtiden. Redd for å miste. Redd tomhet, savn og sorg som jeg vet en dag vil komme. Men jeg håper og tror at jeg som voksen står mer robust og tryggere i livet til å kunne takle de stormer, sorger og nederlag som måtte komme. Jeg håper jeg har nok håp og kjærlighet i hjertet mitt til å løfte livet mitt videre. Jeg håper bare Gud lar meg beholde de englene som jeg har i livet mitt idag. Jeg elsker dem og trenger dem for jeg tør nesten ikke håpe på at han har flere å sende meg?
Han sendte meg tross alt den vakreste av dem alle.
Hei.
I dag googlet jeg “Gud og meg blogg” og kom hit. Fint å lese hos deg – du er god til å skrive – du har mye bra.
Selv har jeg en voksen gutt som ikke kan lese eller skrive eller snakke, – bare si noen få ord.
En dag var det en deprimert mann som ba kjære Gud jeg orker ikke å ha det slik mer. Omtrent i det samme kommer vår gutt å gir ham en god klem. Mannen fortelte meg at det gjorde at han forsto at livet vær verdt å leve, og søstra han var redd skulle dø av kreft forsto han at det ville gå bra med, – og det gjorde det. Kona hans så at mannen var forandret da han kom hjem den dagen, fordi han som ikke kunne fortelle noe positivt – han bare gjorde det positive. Slik kan vi alle bety en forskjell for en.
Bra du skriver, – lykke til med alt i livet ditt!