Han var den vakreste i verden. Alt jeg drømte om var hvordan det ville være i armene hans og kysse ham.  

Det har skjedd de fleste av oss. Spesielt oss jenter, i tidelig tenårene. Vi dyrker og forelsker oss i kjekke tenårings idoler. Jeg fikk min dose jeg også. Det skal jeg love deg. En av dem besøker Norge i skrivende stund. 

1997. Dianas forferdelige tragiske bortgang rystet en hel verden. Min mor og spesielt min skotske mormor satt sjokkert klistra til tv. Igjen og igjen rullet opprørte oppdateringer om den grufulle ulykken i Paris. Jeg var 14 år. Ingen stor royalist men så klart hadde jeg lagt merke til vakre prinsesse Diana. Etter hennes død skrev hele verden om de to etterlatte sønnene hennes. De var overalt i aviser, ukeblader og på tv. Hele verden sørget med dem. Jeg som sikkert en halv verden av andre jenter ble betatt av den eldste av dem, prins William. 

Jeg klistret halve rommet mitt fullt av bilder av ham og dette bilde hang lenge nærmest senga mi. Det er rart og tenke på at tenårings idoler blir dyret på denne måten og har det har vært slik i   generasjoner hver sin yndling  til hver sin tid og gjerne flere. Man kjenner dem jo overhodet ikke.  Jeg hadde flere. Men jeg husker Prins William gjorde dypt inntrykk på meg, ikke bare var han vakker, han måtte også sørge moren sin mens hele verden så på. 

Jeg synes man kunne se et alvor og en sorg i øynene hans. Noe følsomt og vondt noe som gjorde at mitt unge hjerte om mulig banket enda hardere for ham Jeg kunne ikke tenke meg noe verre enn og miste sin mor (og selvsagt far.) Det kan jeg nesten ikke nå heller.  Jeg har fulgt William og det britiske kongehuset siden. Slukt mang en artikkel, sett dokumentarer i fleng og selvsagt fulgt med og lest masse om hans kjærlighets historie med vakre Kate Middleton . 

Hjertet sukket men smilte da han forlovet seg.  Verden gledet seg og det ble laget flere spillefilmer om dem. Denne er veldig søt.

 Jeg satt selvsagt klistra til tv da han giftet seg mange år etter min lille “kjendis forelskelse”. 

 

Jeg leser om dem forsatt med et smil og det er gledelig å se hvor lykkelig han er med sin skjønne familie. 

Nå nyter de altså sitt første Norges besøk og folk sto som sild i tønne for å se dem. Noen var også så heldig og få hilse på dem. Jeg derimot hadde ikke orket ikke prøve en gang.  Å elske sine ungpike idoler hører ofte oppveksten til som et morsomt minne, og jeg synes det er riktig og la det være med det. 

Dessuten vet alle som kjenner meg  at jeg 3 år senere fikk en annen prins inn i livet mitt. En kjendis det også, han hadde også W i fornavnet sitt. En prins jeg virkelig elsket som menneske og som venn, og som kysset meg… (Ja ihvertfall på kinnet flere ganger da…. )