Sjelvenner er det vi var.

Selv om vi møtes sjelden, vi i hjertet hverandre bar.

Det ble vennskap ved første tastetrykk.

Ditt elskverdig vesen gjorde et sterkt inntrykk.

 

Du var sterk i vilje og ord.

Du spredde utrolig mye varme og ble fort den tryggeste storebror.

Å møte deg var som å komme hjem.

Vi ventet til det siste på nye sjanser til å møtes igjen.

 

Vi snakket mye om livet du og jeg.

Det er få jeg har hatt så dype samtaler med som sammen med deg.

Kjærligheten var lenge vanskelig for oss begge to.

Men sammen fant vi styrke og ro.

Det finnes mange hemmeligheter mellom oss to.

 

Du var brennende engasjert.

Helt til det siste kjempet du om å få BPA og en større frihet.

 

Politikk, musikk, dans og sykkelritt.

Meningene var mange og gløden stor,

jeg vil savne ditt ekte engasjement kjære bror.

 

Hjertet gråter.

Det uler av smerte.

Få har gitt meg et så ekte vennskap og så raus kjærlighet fra sitt hjerte.

 

Du traff meg så inderlig og styrket min sjel.

Det er ubegripelig å vite at du ikke er her mer.

 

Min fremste støttespiller og trofaste venn.

Med din kjærlighet fikk du meg opp og frem.

Jeg lover å forsatt skrive og ytre meg på godt og vondt.

Du drev meg alltid framover selv om det jeg skrev om kunne være både sårbart og tungt.

 

Du elsket bloggen og mine sterke og ærlige ord.

Det finnes vel knapt et menneske som har øst så mye godhet og komplimenter til alle rundt seg som det du gjorde til alle du var glad i her på denne jord.

 

Morten det føles så uvirkelig og si farvel.

Jeg protester med hver lem i min kropp, det føles som et mareritt hvor alt jeg vil er å våkne opp.

Det vil ta tid og innse at ditt kjærlige hjerte sa stopp.

 

Du kalte meg så stolt «lillesøster»

Du vernet om meg i ett og alt.

Det føles som en trygg vegg i livet mitt har blitt revet og har falt.

 

Min kjærlige, uforglemmelige venn.

Dans og syng i himmelen til vi møtes igjen

 

For alltid din hengiven “lillesøster” <3 

 Du nådde virkelig inn i min sjel vennen. Evig glad i deg kjære….