Jeg har håpet på dette i flere år. Rettere sagt ventet på at det skulle skje. Tidspunktet hvor min fine, gode venninne skal bli hyllet på tv i den beste sendetid. Etter en fartstid som en av skandinavias største og mest folkekjære artister igjennom 39 år er det fortjent, på sin plass og på tide at hun får sin hyllest.
Jeg snakker selvsagt om Elisabeth. Hvis du kjenner meg vet du at hun er en musikalsk “dronning” i mitt liv. Hvert eneste år har jeg sittet og tenkt hvis det er en artist som hadde fortjent en hyllest er det henne! Hun som tross alt er en av Nordens største artister og med en bred, variert og suksessfull karrière både i Sverige og Norge i 40 år! Ja, tenk hun sto faktisk på scenen før jeg ble født. Platene hennes er fulle av musikalske perler. Noen er veldig kjente, mens noen er mer ukjente men en ting er sikkert hun har sunget mange vakre sanger oppigjennom årene. Hva er det hun ikke kan? Jeg har hørt henne synge alt fra Country, viser, opera til musikaler stemmen hennes behersker alt med glans. Hun har vært hele Norges ” Bettan” i årevis og hennes publikum vokser seg bare større. Hun er en artist med en stor formidlingsevne. Et menneske og en artist med en rørende tilstedeværelse til sitt publikum og sine medmennesker. En kjær stemme som gleder, trøster og som aldri slutter å imponere.
Her er noen av mine favoritter :
I natt jag drömde (1992)
Hver gang jeg hører denne sangen treffer den meg. Jeg ser for meg en verden uten krig. Mennesker med jubelbrøl og glede. Siden vi starter på begynnelsen av 90 tallet var det i 91- 92 hun også sang seg inn i hjertet mitt.
Ängel I Natt
Elisabeth spilte den inn i 1985 men jeg hørte den først ti år senere på ” Bettans beste” jeg bet nok også merke til den etter Celine Dions “Power of love” året før, som er samme låt men med ulik tekst. Som ungdom og senere voksen ble Ängel I natt en kjærlighetsorg sang for meg. Jeg elsker den ennå og tenker forsatt på min store tape kjærlighet når jeg hører den.
Da lyser en sol (1981)
Denne sangen fant jeg også på Bettans beste. Men jeg kunne den allerede utenat fordi jeg hadde hatt den på kasett med barnestjerna Jannicke Irwin Abrahamsen. Utrolig hva man finner på Youtube her er Elisabeth 22 år.
Flere sanger som er blant mine favoritter men som jeg dessverre ikke finner på youtube er de svenske sangene Älskar, Älskar ej, Vennskapen består, Om jag lyssnar og Kvinne för dig. Dette er sanger jeg gjerne skulle hørt bli tolket, ikke bare de man forventer og har hørt om.
Men selvfølgelig elsker jeg også de sangene hun er mest kjent for her i Norge, Danse mot har tidligere fått et innlegg her på bloggen. Du finner det her. I Evighet bringer fram gode, varme, glade, barndomsminner for meg. Det samme gjør Duett med Jan Werner.
Hjertet mitt fylles med vemod og enorm takknemlighet ovenfor disse to, der jeg satt som lita jente med et fullstendig knust og ensomt hjerte som barn. Folk som ikke har båret den type smerte kan umulig sette seg inn i og forstå hva musikken ga meg som barn, ungdom og nå også voksen. De hjalp meg, de trøstet og var der som to gamle venner eller skal vi si engler eller hjelpere lenge før jeg ble kjent med dem personlig. Werner farget livet mitt for alltid som menneske også selv mange år etter sin død er livet mitt godt på grunn av HAM. At alt startet med kjærlighet for musikk er nesten ikke til å tro.
Jeg elsker også country Bettan og hun har noen flotte album også innenfor denne sjangeren. Favoritt er Long Ride Home, Soon You’ll Fly og ikke minst A Fisherman’s Daughter der hun synger til pappaen sin. Den skulle jeg gjerne hørt på “Hver gang vi møtes.” Ellers er min store country favoritt både med og uten Elisabeth Jackson som jeg fikk totalt dilla på etter Walk the line filmen om Johnny Cash.
Elisabeth har oppigjennom årene hatt ulike duett partnere jeg vet om en annen Jan hun hadde en nydelig duett med, nemlig Jan Johansen. I 1996 sang han og Elisabeth duetten Kommer tid, kommer vår. Jeg elsket den. Gudene vet hvorfor, jeg var bare 13 år og hadde aldri opplevd kjærlighetssorg på denne tiden. Men også denne sangen har jeg tatt med meg inn i voksenlivet.
Jeg elsket albumet Kjærlighetsviser og “Tusen bitar” er en stor favoritt selv om den ikke er hennes. Albumet er utrolig nydelig og en stor favoritt. Trykk på bilde for å høre den.
Med Albumet “Spellemann” kom enda større favoritter.
För kärlekens skull. Originalt sunget av Ted Gärdestad Elisabeth store forbilde som ungdom.
Klinga mine klokkar er en fantastisk, glad favoritt. Jeg blir alltid så glad av den og har fantastiske gode minner fra den uforglemmelige konserten hun hadde med Alexander Rybak jeg husker vi jublet høyt både foreldrene mine og jeg.
Besvärjelse ble en ny favoritt i 2016 da Elisabeth sang denne nydelige sangen til døtrene sine, og jeg satt arm i arm med min egen mor og nøt sangen og gamle minner med øynene fulle av tårer. Et vakkert minne fra en utrolig sterk kveld. 3 uker etter Tor gikk bort møtes vi. Det var et sterkt og følsomt møte vi fikk den kvelden. Jeg klemte henne med tårer i øynene. Jeg kunne ikke få klemt henne nok. Tapre venn. Jeg har et inderlig håp om at denne perlen av en sang blir spilt inn med Elisabeth en dag.
De største favorittene til slutt. The Prayer. Tårene renner hver gang jeg hører denne. Minnene strømmer på. Tiden står stille. Jeg har hørt Elisabeth synge den med andre også etter Jan Werner gikk bort, Det blir aldri det samme og jeg har hørt tårer både i stemmen og sett de i øynene på Elisabeth også.
Soajit Vinger. Joiken til Tor. Den er sterk og det er en mektig opplevelse å se og høre den bli fremført live. Hun bærer den med som et dyrebart smykke til minne om mannen i sitt liv som hun elsket så høyt. Fine, rause, gode Tor. Mannen som bar sin kone på hendene til sin siste dag.
Den største favoritten av dem alle til slutt. Gabriellas sång sangen hun fant etter Werners død, med filmen “Så som i himmelen” og som hun lenge sang til minne om han, men som for meg idag omhandler livet. Jeg har gjort den til min livs sang da den sier mye om mine tanker, mine kamper og mine lengsler i livet. Den dagen jeg dør, er det nettopp denne sangen som skal få følge meg til graven.
Mens du blar deg igjennom dette dyp dykket av favoritter tenker du kanskje, ” Gud! Du er stort fan du.” Det virker kanskje slik men sannheten er at det på en måte hører fortiden til. Sannheten er faktisk den, at jeg lytter lite til musikken hennes idag, ikke fordi jeg liker den mindre men mest fordi jeg har et annet forhold til både artisten og ikke minst menneske. Det er meget avslappet og jordnært. Jeg lytter til musikken når jeg vil mimre om styrken musikken ga meg som barn, eller jeg er trist, syk eller søvnløs. Men aldri som før. Jeg har satt henne ned fra pidestallen jeg hadde henne på som barn, men på den måten har hun også kanskje kommet enda nærmere hjertet mitt. Vi er venner. Fine venner og hun er ikke redd for å si det høyt til omverden heller. Men det fineste er samtalene vi deler, ærlige tanker og refleksjoner av og fra livet. En venn jeg vet jeg kan dele ting med. Vi har delt latter, tårer og sorg. Jeg vet jeg kan være 100% ærlig uten at hun liker meg noe mindre etterpå. Vi tør si ifra. Ja til og med og være uenige.Jeg hviler godt i den tilliten som er mellom oss idag. Vi har et naturlig og fint vennskap. Jeg sitter ikke akkurat starstruck og som et tent lys på konsertene hennes lenger. Det avslørte a mor sjøl da a tok meg i og skrive meldinger på mobilen under siste konsert. Jeg elsker at hun vil være litt “ekstramamma” Hun er en venn jeg setter stor pris på, en venn som får meg til å føle meg som en prinsesse i sitt nærvær. En venn jeg kan elske så mye jeg vil uten at det gjør vondt!
