Hele Norges Bettan. Artisten som fulgte sin største drøm og trodde på seg selv. Hun lyktes også til gangs og er idag en av Skandinavias største artister. Artisten som vokste opp og slo igjennom først i Sverige, men som hele tiden har vært norsk med nært slektskap i Norge og som i 1985, ble en del av Norges historien og  fra det øyeblikket “vår” for evig og alltid. 

I slutten av september kom biografien om Elisabeth Adressen ut. Et samarbeidsprosjekt hun har hatt med brageprisvinner Arnhild Skre i hele to år. Skre er journalist og forfatter og har blant annet skrevet biografier før. Nå har hun altså ført Elisabeth sin livshistorie i pennen både på og av scenen. Boken gir et dypt  innblikk i Bettans liv. Helt fra barnsben av og fram til idag. Boken er meget detaljrik og lesere som enten vil bli bedre kjent med hvem hun er og hva hun har oppnådd i karrieren eller du er en av dem som vet litt fra før og  bare gleder deg til å lese, vi får alle det vi ønsker oss og mere til.

Elisabeth Gunnhild Andreasson ble født som et lykkebarn 28 Mars 1958. Barn som ble født på denne dagen var så heldig og få utdelt en bankbok med 50 kr og en sølv-medaljong med navnet sitt på fra Regionale  journalistforening i sør Sverige.  Foreldrene er Ingrid og Jarle som begge er født på Sunnmøre. De vokste opp på hver sin gård og kjente hverandre faktisk fra de var barn. Da moren til Jarle, giftet seg på nytt med en svenske fikk han Andreasson til etternavn.  Bettan er datter av en fisker og sydame. Hun vokser opp som en liten  Tjorven  fra Saltkråkan på den idylliske  lille øya Källø Knippla. Barndommen er trygg og god. Både foreldrene og besteforeldrene hennes fyller barndommen hennes med sang og musikk. Boken gjenforteller gode uforglemmelige minner fra barndommen. Noen litt mer rampete enn andre.  Som da  hun kastet møbler ut av vindu, tente på en haug med aviser og tissa på stolen til frøken på skolen. Det fortelles også om en av foreldrenes rørende julegaver. Et piano som foreldre betalte på avbetaling i ti år. 

Som ungdom beskrives hun som kreativ der hun maler og tegner og finner på koselige aktiviteter som for eksempel gymnastikk gruppe for barna på øya. Elisabeth var innflytter fra Göteborg til Knippla da hun var 6 år gammel. Hun har fortalt om hvor glad og stolt hun ble da hun en del år senere ble kåret til å bli øyas Santa Lucia. Elisabeth og Arnhild oppsøker steder og mennesker som står henne nær. Venninnene fra Sverige er spesielt viktig. Kjærester får også sin plass i boken og livet hennes. Hun avslører at sex debuten var nøye planlagt på en nyttårsaften midt i tenårene. Bettan hadde både en og to forlovelser bak seg før hun møtte sin store kjærlighet.

Visste du at Bettan studerte noe helt annet enn musikk på skolen? Hun studerte faktisk økonomi. Senere jobbet hun i en periode i et parfymeri. Men lengselen etter å jobbe med musikk førte henne etter hvert til Stockholm. Her fikk hun kontakt med musikere, og livnærte seg med å synge på puber. Hun kjøpte seg blant annet en kontrabass, og lærte seg å spille instrumentet. Sammen med musikerne øvde hun inn 40 låter. Innenfor stilarten folkemusikk, viser og rock ble bandet som kalte seg Eliza Band etter hvert etterspurt.

I begynnelsen av 1980 ble hun oppdaget av Lasse Holm  Sveriges største plateprodusent på den tiden under en countryfestival i Medborgarhuset i Stockholm. Hun satt i salen og følte at øyeblikket var kommet. Hun gikk bak scenen og prikket den mannen hun så, på ryggen og sa : ” Jag heter Elisabeth Andreasson Jag är skitbra” Lasse så på henne og sa “Du är så jävla frekk! Jag vill höra dig. Hun sang 2 låter hvor den ene var I will allways love you av sitt store idol Dolly Parton. Dagen etter fikk hun spille inn en demo og ble tre uker senere medlem av bandet Chips og dro på turné til Vest Tyskland. 

Debut albumet Angel of the Morning kom ut 1981. To år før jeg ble født. Hun har deltatt i både svensk og norsk Grand Prix en rekke ganger og vunnet sammenlagt med Sverige og Norge  4 ganger. 1981 -1983 medvirket hun også i musikalen Spök og turnerte i Sverige med Chips. Boken er fint oppbygd  av hennes yrke og liv. Årene med både Chips og ikke minst Bobbysocks får som seg hør og bør sine kapitler stappfulle av minner og nostalgi. 

For meg som bare var 2 år det året de vant med “La det Svinge” føles det som man har gått glipp av noe stort. En rosa paljett tid full av jubel, sang og nasjonal musikalsk glede, der de ble jublet fram som to dronninger på signingsferd over Svinesund brua av et enormt folkehav. Jeg hadde garantert elsket dem om jeg hadde vært litt eldre den gangen.  Jeg er vokst opp med musikken til både Hanne og Elisabeth og til jul skal jeg på hver deres julekonsert. De 4 årene med Hanne vet jeg er noe av det som står høyst for  Bettan  i forhold til karrieren hennes. De 3 minuttene i 1985 forandret livet deres for alltid og deres musikalske reise ga dem et vennskap for livet. ” Vi er ikke bare kolleger vi er søstre  har de begge uttalt. Noe av det gjeveste de opplevde var å motta Per Gynt prisen sommeren 1985 for innsats for og ha gjort Norges navn kjent i utlandet. 

14 Mars 2015 30 år etter ble de hedret under Grand Prix sendingen som sendes live fra Oslo Spektrum. Jeg satt i salen og jublet.  Det var stort og få være tilstede. 

Noe boken virkelig skal ha ros for er at den gir et meget bredt bilde på hvor variert og suksessfull karrière hun har. Hva er det hun ikke kan? Jeg har hørt henne synge alt fra Country, viser, opera, danseband til musikaler og nå også joik. Stemmen hennes behersker alt med glans. Boken lar deg få vite noe om hvor mye arbeid som ligger bak plate innspillinger, konserter og musikaler. Noe vi som publikum har null eller svært lite anelse om. Prosesser jeg personlig synes var interessant, spennende og faktisk litt overraskende å lese om. Det finnes mange hardarbeidene artister her til lands og at Elisabeth er en av dem er det ingen tvil om. Er det noe man skjønner fort i denne boken er det at hun ble tidelig et arbeidsjern. Hun pugger tekster så det griner, noe hun spesielt gjorde under forberedelsene til musikalen “Sweeney Todd” hennes første musikal rolle i Norge i 1991. All tekst var på nynorsk og lenge jobbet hun iherdig for å få teksten til å sitte. “Jeg gråt meg i søvn hver kveld i flere uker” forteller hun i boken. Men da rollen ble skrevet om til sunnmørsk som er hennes morsmål gikk alt som smurt.

Personlig er det nettopp musikaler  og country noe av det beste og fineste jeg har hørt Bettan synge.  Jeg er også veldig glad i sanger av hennes gode og nære venn Rolf Løveland. ” Danse mot vår” er en stor favoritt. 

I 1992 kom det første soloalbumet hennes ut i Norge. Albumet fikk navnet “Stemninger” og Rolf Løveland ble produsent. Rolf ser på denne produksjonen som en fin erfaring og ha med seg, spesielt da han noen år senere ble produsent og skaper av den verdens kjente gruppen Secret Garden  Boken er full av lovord til produsenter og musikere som har vært med på veien og i noen tilfeller er med henne ennå. Petter Anton Næss er en av dem. Kapellmesteren jeg har sett på  utallige konserter opp igjennom årene.  Hun utviser stor glede over gode samarbeid og de mange vennskap som har oppstått.    

I 1994 satt jeg begeistret og så Jan Werner i talentiaden på NRK. Jeg forelsker meg ved første tone og bare utbryter “Han vinner” noe han også gjorde.Da jeg til min store lykke kort tid etter får høre at han skal synge duett med Bettan i Grand Prix var jeg totalt i lykkerus. Deres samarbeid og konserter er det jeg har likt best av alt Bettan har gjort og av alle de hun har jobbet sammen med, var og er for alltid Werner den største favoritten. 1994 ble et jubelår for Bettan privat fordi hun giftet seg med sin elskede Tor. 

 Senere fikk de døtrene Anna og Nora og lykken ble komplett.  Noe av de vakreste, fineste og morsomste biografien skildrer er kjærligheten Tor, Bettan og barna har for hverandre. Jeg kan ikke annet enn å skrattle når hun forteller om en gang hun ved et uhell låser mannen sin ute, de har avtalt at hun bare skal la døren stå åpen slik at hun ved dette tilfelle bare kan gå å legge seg etter og ha kommet hjem etter endt spillejobb. Han prøver i det stille og klatre inn vinduet men før han kommer så langt faller han, hardt og brekker beinet.  Da har ikke snille, omtenksomme Tor noe annet valg enn å banke hardt på døren så hans kone våkner og kan slippe han inn.Det muntre ekteparet ler av episoden lenge etterpå.

 Boken får ikke bare fram hvor talentfull og dyktig artist hun er men også de mange gode egenskapene hun har i seg som menneske. Et menneske som er kjent for sitt store varme hjerte, hun har lett for å engasjere seg og har i alle år brukt mye tid på å stille opp for veldedighet. “Det er kort vei til hjertet mitt” sier hun.  Privat beskrives hun som et menneske som tar vare på alle, og er flink til å bevare vennskap og relasjoner. Hun er sterkt menneske med en stor indre kraft. Det har mange av de som er glad i henne fått se på nært hold. Publikum også. Der hun gikk ut på scenen bare 3 uker etter og ha mistet sin livs kjærlighet i ektemannen igjennom 22 år. Noen kaller det medaljens bakside, for Bettan har det vært godt å jobbe, tross flere tap og dyp sorg de siste årene.  Hun  har funnet styrke og trøst i gå ut på scenen.  Kjærligheten til sitt yrke og sitt publikum er en som rød tråd igjennom hele boka. Bettans unike formidlingsevne og kontakt med publikum blir nevnt av flere som har jobbet med henne og eller står henne nær. Hun er lett å elske. Artist i hjertet og sjel. Vår alles kjære Bettan, som våget og ta en sjanse og tro på seg selv. Med god grunn,  for at hun er skitbra finnes det ingen som helst tvil om.