SOMMERENS VONDESTE SKRUBBSÅR.

Jeg svelger hardt. Klistrer på meg et smil. Inni meg tenker jeg: “Nei! Ikke nå igjen? Jeg orker ikke samme spørsmålet igjen og igjen. Skal du på ferie i sommer da? NEI! Jeg skal ikke det og det er det bare kommunen min jeg kan takke for. 

Det skjer nesten daglig nå. De mange hjelperne som er innom her. Spør det samme spørsmålet igjen og igjen. Jeg blir så lei. “Har du noen ferieplaner da? Det er deilig å komme seg bort litt. Øynene deres gløder av glede og forventning og er de ekstra ivrige forteller de meg gjerne i samme setning hvor deres ferieplaner går.

 

 Jeg kjemper med håpløsheten og frustrasjonen. Mange av dem spurte meg i fjor også. De er ikke dumme. Gamle eller glemske. Det er ikke så lenge siden jeg sto fram i lokalpressen med saken om at folk med BPA blir nektet utenlandsreiser i Larvik kommune. Så hvorfor må de komme med det uendelig kjedelige spørsmålet år etter år?

 

Det stikker i hjertet. Jeg føler meg liten og ubetydelig. Som om at jeg ikke lever som burde. Jeg kjenner på sorgen og sinnet over at det er så forskjell på mine og deres opplevelser. Jeg føler meg rett og slett som et annens rangs menneske. Å logge seg inn på sosiale medier er et mareritt i disse ferietider. Man blir enten man vil ikke proppa full av andres ferielykke. Jeg unner mine venner de fineste feriene i verden, men av og til gjør det bare vondt å bli evig påmint om ting du ikke kan eller får til.  Jeg var nylig til et intervju med tidsskriften for CP. Der en dyktig journalist fortalte om to forskjellige historier. Tamarin som bor i Oslo og får sine BPA tjenester igjennom Uloba Independent Living Norge  kan glede seg til ferie til i Sør Afrika blir jeg fremdeles nektet utenlandsturer.

 Et år har gått og saken står stille. “Hvordan orker du fremdeles å kjempe?”   Spør journalisten ser på meg. Fordi jeg daglig blir påmint om dette og hvor store opplevelser andre får. Det fyrer opp kampviljen, forbannelsen og urettferdigheten. Jeg vet at vi i Larvik har like rett på ferieopplevelser som andre med BPA. Forskjellen er bare at vi får tjenestene kommunalt. Les saken ” Kommunene knuser feriedrømmer” her.  Dessverre like brennende aktuell et år etter det første oppslaget. 

Jeg blir oppgitt. Sår og lei meg. En del av meg har lyst til å be dem holde kjeft, for de aller fleste vet sannheten at jeg ikke kan reise. Jeg pynter samtalen med glede og forteller at jeg skal da ut og kose meg med venner og på konserter. Da ser de på meg med blikk som sier det er enda godt hun har noe å glede seg til. Men jeg får likevel en følelse av at de synes det er stakkarslige små gleder. Ved å reise får man se verden og utvide horisonten.  Jeg blir forsatt sår og lei meg over de kommentarer jeg har fått oppigjennom alle år “Silje du må leve mer”  Det som gjorde mest vondt er at de som sa det mest er funksjonsfriske venner som lever og har levd et type liv jeg aldri har vært i nærheten av. Livet har lært meg og sette pris på de små nære ting. Musikk har gitt meg de vakreste reiser med hjerte  og sinn.  Når jeg sitter der lykkelig i musikkens vakre musikalske land på de konserter jeg skal på, skal jeg nyte en av mitt livs største gleder og fryde meg over tanken på at de gledene og “reiser” musikken gir meg har ihvertfall ingen makt til å ta fra meg!

 

STOLT, STERK, SYNLIG (OG EN SMULE SKEIV)

 

 

Stolthetsparaden med banneret "Assistanse er løsningen"

Uloba Independent Living Norge arrangerer hvert år Stolthetsparaden for å synliggjøre den politiske kampen for likestilling av funksjonshemmede i Norge.

Paraden er en politisk markering som skal vise oss funksjonshemmede som stolte, sterke og synlige i Oslos gater. Med appeller, paroler og plakater står vi frem som aktive samfunnsborgere.

 

Paraden ble for første gang arrangert i 2008. Etter dette har den bare vokst seg større og større. 

350 funksjonshemmede, assistenter og andre gikk i Stolthetsparaden nedover Karl Johans gate 17. juni. Vi gikk for å minne om retten vår til å bestemme selv hvor vi skal bo, og til å styre vårt eget liv. Og appellene minnet om mulighetene som ligger i et fritt liv.

 

Dette er parolene i årets parade:

  • Stolt, sterk, synlig
  • Riv institusjonene
  • Institusjoner er diskriminering
  • Full inkludering ? Ikke segregering
  • Nei til kommunearrest
  • Assistanse gir likestilling
  • BPA gir oss like muligheter
  • Lik BPA i hele landet
  • Reiseforbud er diskriminering
  • Stolte assistenter
  • Tariffavtale gir god assistanse
  • På jobb for likestilling

Selv gikk jeg sammen med skeiv ungdom som var invitert til å bli med på Paraden for aller første gang. 

Ikke at jeg anser meg som ungdom lenger, men da jeg ikke har anledning til å få med meg den skive paraden 1 juli benyttet jeg anledningen nå. Personlig var det et nytt skritt og ta. Personlig var det første gang jeg viste megoffentlig” som skeiv. I den lille eller store graden jeg er det.

Da vi kom fram til Jernbarnetorget fikk alle seg en overraskelse da det viste seg at det var Statsminister Erna Solberg  som sto for åpningstalen. 

Her kan du se og høre litt av talen hun holdt til oss :

 Etterpå underholdt blant andre 

Lars Lillo-Stenberg og Stephen Ackles,  og det kuleste av alt var stand up-innslag med Tore Petterson.


 Jeg sang med full hals med på neste sommer!

Tore var både ærlig og morsom. En herlig fyr. 

Stephen Ackles, rocket opp stemninga flere hakk da han spilte Great Balls of Fire.

 

Men det aller beste med dagen var å kjenne på gleden, engasjement og samhold. 


Men sist men ikke minst å se igjen ansiktene på venner og kjente.

I år var jeg ikke bare deltager men også stolt medlem av Uloba. En fantastisk organisasjon​ jeg følt mye støtte fra i forhold til at vi i Larvik kommune blir nektet utenlandsreiser.  Kampen er hard og langt fra over, men jeg vil benytte anledningen å takke for all varm støtte på veien. Både fra Uloba som organisasjon men ikke minst de fantastiske menneskene som jobber der. Tusen hjertelig takk for alt det fine dere har gjort (Og forsatt gjør) Dere som har bidratt til at vi er mange flere  som kan vise oss stolte, sterke og synlige. 

DET LILLE VIKTIGE KORTET.

Om du er funksjonsfrisk vet du nok ikke hvor viktig dette er? Men om du som meg trenger assistanse på konserter og andre arrangement​er kan  godkjennelse av dette kortet være helt avgjørende om du får oppleve det eller om det rett og slett blir for dyrt.

Jeg er vokst opp med en stor forkjærlighet for musikk, sang og teater.  Jeg har fått lov til å elske og dyre denne interesse så mye jeg vil. Jeg har rett og slett blitt bortskjemt skal jeg være ærlig. Foreldrene mine kjørte meg land og strand rundt på forskjellige show og konserter hele oppveksten min. Det er nesten ikke en artist i Norges land jeg ikke har hørt live. Sjangrene er meget variert, Alt fra Pop og country til viser og musikaler. Jeg nyter hver tone av hver sjanger   Jeg liker også show med humor og teaterglede.

 

Når jeg er på konsert danser sjelen min av fryd. Den får ro. Den får påfyll. Ellers i året må jeg se andre som reiser på ferie, drar hit og dit og har opplevelser jeg bare kan drømme om, men da må jeg innrømme at jeg tenker stille for meg selv: ” Musikken og den musikalske gleden kan ihvertfall ingen ta fra meg.  Den gjør meg lykkelig og levende. Samtidig som den gir trøst som en trofast venn når jeg trenger det som mest.

Jeg får med meg det aller meste som står på ønskelista i løpet av et år men det er fordi jeg også prioriterer det høyt gjerne 4- 6 konserter i året. Men det koster meg ofte det dobbelte fordi jeg har et assistanse behov.  Det er derfor ledsagerbevis er et viktig og nyttig kort og ha i lommen når jeg skal på kino, teater eller en konsert. Et ledsagerbevis gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres. Du betaler selv gjeldende priser.

Hvem kan få ledsagerbevis

Ledsagerbevis er beregnet på personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne med behov for bistand for å kunne delta på arrangementer.

Ledsagerbevis vil blant annet være aktuelt for personer med:

  • Bevegelseshemning
  • Hørselshemming
  • Synshemming
  • Utviklingshemming
  • Allergier
  • Andre typer funksjonshemminger, som psykiske lidelser og hjerte-lunge-sykdommer og annet

Hvordan søke om ledsagerbevis

Hvis du har behov for ledsagerbevis, kan du søke kommunen din om det. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget ledsagerbevis eller ikke. I vedtaket skal det stå hvilke tjenester du har fått, hvor omfattende de er og hvordan de organiseres.

Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes.

Kommunen din har oversikt over hvilke steder du kan bruke ledsagerbevis

Det er den enkelte arrangør eller virksomhet som avgjør om de aksepterer ledsagerbevis, og hvilken rabatt ledsagerbeviset gir. Kommunen har informasjon om hvilke steder ledsagerbeviset aksepteres. Du kan også henvende deg direkte til den enkelte arrangør eller virksomhet.

 

Det er dessverre ikke alle arrangører ​som godtar dette bevist. Spesielt ikke steder hvor det drives privat. Det er sårt, for noen ganger har fine konsert og teater opplevelser glidd ut av hendene på meg. Har du BPA har du forhåpentligvis også en driftkonto men ikke alle med et assistansebehov er slikt stilt. Jeg kjente dette til tider på kroppen før jeg fikk BPA. Det føltes nesten som en økonomisk “straff” at man må betale dobbelt og kanskje enda mer hvis man har behov for og ha med seg ennå flere assistenter ut i fra hvor stort hjelpebehov man har.  Men jeg tror også noe av grunnen til at beviset ikke godtas er fordi det er lite opplyst om dette blant arrangører og artister generelt. Jeg tror ikke det er gjerrighet som gjør at de ikke godtar det.  Mange har ikke engang hørt om det når jeg spør. Jeg tror rett og slett grunnen er at viktigheten av et slikt kort er for lite belyst. Kjære arrangør og artist som leser dette. Sier DU ja til å akseptere dette kortet gir du en vedkommende en opplevelse og en glede som kan bety mer enn du klarer å forestille deg!

Elisabeth Andreassen : Min barndom, min glede og trøst. 

Du er og blir den kjæreste musikalske engelen jeg har igjen. 

Tusen takk,  for all glede du bringer hjertet mitt kjære venn.