Dette er vanskelig å sette ord på. Man vil så gjerne virke positiv, sterk og takknemlig. Men en del av meg er opprørt. Forbannet, trist og lei. En del av meg synes det er på tide og erkjenne noe jeg har kjent dypt inne i meg i altfor lang tid.  Jeg er ikke så godt likt som man kanskje tror.

Dere tror kanskje ikke jeg merker det. Tausheten. Avstanden. Det som ble så tydelig for meg da jeg begynte og engasjere meg og stå opp for andre og kjempe for det jeg tror på. Den dagen jeg begynte og blogge og det ble tisket og visket om hvor åpen jeg var og at det umulig kunne være bra. Du som sa du kom til og ta avstand til meg etter du fikk vite at en av mine nærmeste har kreft.  Dere som ved flere anledninger har prøvd og påpeke at jeg går med kjerringklær og ikke er fin nok. Det er lenge siden nå men jeg glemmer ikke.  Du som kom med den idiotiske påstanden at  Bettan som jeg er så glad i kun er venn med meg fordi det passer image hennes og fordi hun vil være snill.(Med andre ord ikke fordi jeg gir noe tilbake.) Eller  dere som tisket og visket bak ryggen min etter jeg sto fram i avisa ” Det må jo ha vært en grunn for at hun gikk på spesialskole da? Vi andre kan være stolt av at vi faktisk har klart hele grunnskolen og vi har til og med jobb.  Vet dere.Det finnes alltid noen som er bedre. Flinkere og penere og rikere. Vi har alltid noen som går forbi oss alle sammen.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sannheten er at jeg ofte ikke har følt meg hjemme i de miljø jeg burde. Jeg har følt meg mellom to stoler i mange tilfeller. Jeg kjenner på en utilstrekkelighet. Noe sårt. Noe fremmed jeg ikke klarer å sette ord på. De siste årene har jeg vært mer redd for bli dolket i ryggen framfor å gi tillit. De siste årene har vært mer røffe, vanskelige og såre enn de fleste forstår. Kanskje fordi jeg ser det tydeligere enn før. Jeg er en outsider det er lettere å se ned på enn opp. 

Det sies det er lettere å like mennesker som ikke viser sitt mørke. Som smiler selv om sinne og fortvilelse spiser dem opp innvendig. Jeg vil være ekte på godt og vondt.  Jeg føler jeg må kjempe mer. Bevise mer. Fordommene finnes der ennå. Kampene like så. Jeg vil så gjerne slippe dem. Kjenne at både jeg og menneskeheten har vokst. Men nei. Fremdeles. Kjenner jeg skråblikk i ryggen og tidvis motarbeidelse. Mennesker som vil fortelle meg at jeg er lite verdt. Mennesker som vil ødelegge og ta gleder fra meg.  Du må ikke tenke sånn tenker du kanskje? Men dette er noe de fleste av oss bør ta innover oss. Ikke alle er så lojal på din side som du kanskje tror og håper på. 

Følelsen av anger og savn kommer til meg innimellom. Jeg lærte på den harde måten at man aldri burde gå i mellom to venner som er i konflikt på hverandre. Gjør du det kan du tape både dyrebar tid og vennskap. Det ble en dyrebar lærepenge i livet. 

Jeg har fra tid til annen opplevd  venner stå i konflikt med hverandre. Jeg har opplevd det selv også. En kamerat bodde i sin tid med en av jentene som i sin tid var en av de værste til å utfryse meg på skolen. Jeg husker så godt hvordan hun unngikk blikket mitt i voksen alder enda hun visste jeg omgikk samme kamerat som hun bodde i kollektiv med. Jeg husker hvor kleint det var når vi tilfeldig møtes ute en kveld og hun kastet seg om halsen på han mens hun gjorde som jeg var luft selv om jeg satt ved siden av ham og vi feiret min bursdag ute på restaurant. Den dag idag tåler vi ikke trynet på hverandre og slik vil det nok forbli for alltid. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har opplevd og stå midt i mellom også. Jeg har kjent på hvordan det er å bli dradd hit og dit hvor mennesker har ønsket jeg skulle velge side.Jeg har kjent hvor lett det er og bli påvirka av andres meninger spesielt når det står mellom din beste venninne og en annen. Jeg tapte i sin tid dyrebar tid med en venninne på grunn at jeg vakla for mye i en konflikt som jeg egentlig ikke engang var en del av. Idag er denne venninnen død og jeg sliter innimellom med samvittigheten over at jeg ikke tok et fastere grep om valget mitt og dermed tilbrakte mer tid med henne. Trøsten får være at jeg heller aldri valgte henne helt bort. Jeg valgte aldri noen over hverandre.  Men noen konflikter er dypere enn andre dessverre. Noen konflikter blir aldri løst det ligger rett og slett for mye fortid og vonde opplevelser bak. 

Jeg har fremdeles venner som ikke tåler trynet på hverandre. Jeg hører det på stemmene deres. Oppgittheten og forbannelsen. De vet ikke  at det gjør meg opprørt og trist. Jeg hater når folk skal fortelle meg at jeg er naiv og kommer til å bli dypt såret Jeg nekter å velge noens side uansett.   Alle vennene mine er mine venner av en grunn. Det er ikke dermed sagt at jeg bifaller alt som har blitt sagt og gjort og det er sikkert deler av historiene jeg ikke vet men la meg høste den godhet jeg ser i hver enkelt. Livet er for kort og rått til å spinne rundt i konflikter. Jeg trenger alle jeg har.  Jeg håper du ser den og ikke er noen mindre glad i meg fordi jeg er venn med et menneske  du ikke liker trynet på? 

 Er det noe vi mennesker må ta innover oss er det at hver og en av oss kan såre. 

Vi vil alle helst tro at vi aldri sårer menneskene rundt oss. Men sannheten er at ingen av oss kommer utenom. Vi har gått i fella absolutt alle sammen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Noen sjeldnere enn andre enn selvsagt men vi har likevel alle kjent på den følelsen av skulle ønske man hadde ting ugjort eller usagt. Jeg har det siste året tenkt  mye på en kamerat jeg bryr meg veldig mye om og har et livslangt vennskap med. Jeg vil så gjerne si at jeg savner han. Jeg savner latteren og den gode kjemien vi hadde fra vi var små. Det stikker dypt i hjertet når jeg hører han ringer venninnene mine like naturlig som han en gang ringte meg. Det vondeste er at vi mistet hverandre i kjølevannet av et tap i vennegjengen for litt over et år siden. Vi krasjet. Sørget forskjellig. Noe som gjorde at det vokste fram en høy mur  av avstand mellom oss. Jeg tenker ofte på han. Vi har begge tøffe utfordringer i livet. Jeg vet han til tider har det tøft. Jeg vet han har tider han har det vondt jeg ville gjerne vært der for ham hvis vi bare kunne finne en måte å nå hverandre på.

 Men det finnes også dem jeg har sluppet i det stille. Mennesker som over tid gikk fra og gi meg mye til ingenting. Vennskap som har sklidd fra hverandre uten dramatikk.  Jeg tenker også på dem. Men selv om de ringer og tar kontakt fremdeles vet jeg inne i meg at det er ingen vei tilbake. Det er en rar ting hvordan relasjoner kan forandre seg. Mennesker som du har verdsatt høyt viser seg av og til og være noe annet enn det man trodde. 

Men det finnes alltid noen som får deg til å skinne litt ekstra. Mennesker som gjør at du føler deg sett. Mennesker du trenger som får deg til å føle deg ekstra glad og trygg. Det er når du sårer noen av disse menneskene det virkelig skjærer innvendig.  Man kan fare opp av bagateller som egentlig ikke har noe betydning i det hele tatt. Noen ganger kan du til og med ha misforstått den gode eller morsomme tanken som egentlig lå bak men fordi du er så opptatt av dine egne tanker og ting i ditt eget liv ser du det ikke. Kanskje du har sovet dårlig? At de siste ukene har vært ekstra tøffe.  Kanskje du er sår og følsom på ting langt inne i privatlivet ditt som ikke har noe å gjøre med denne personen i det hele tatt. Men så ble det ble likevel dette menneske du fyrte løs på! Skarp i tungen og tung i brøstet. Når du mye heller skulle tatt en telefon og fortalt at du savner vennen din. At du savner de gode klemmene og så gjerne skulle delt latter. Den vennen som ofte er grunnen til at du får noen ekstra gode og glade stunder. Vennen som alltid har så lett for og få deg til å smile. Vennen som har hørt deg gråte høyt og skingrende og sagt gang på gang jeg skal aldri forsvinne. Jeg hater å bli sår på de menneskene som betyr mest for meg.  De som føles ekstra trygge og spesielle for meg.  Jeg hater å tvile på hva de synes og mener om meg. Mest av alt hater jeg å være redd for å miste dem. Var det ikke nettopp dette Jan Werner lærte meg så mye om? Ikke push meg bort. Men fortell meg heller hvorfor du er redd og lei deg? 

Du som fikk 3 hjerter på tekstmelding i kveld.

UNNSKYLD!!