I forbindelse med TVNorges 30 års  jubileum har kanalen igjenopplivet seergiganten Casino nå i adventstiden, til stor jubel og nostalgi. Men når vi først er inne på tvprogram på 90 tallet har jeg hentet fram enda flere uforglemmelige program og tvserier fra jeg vokste opp.

Alle som så på TV på 90-tallet, husker vel det gode gamle TV programmet  «Casino» med Hallvard Flatland og Tause Birgitte i spissen. Dette var serien som virkelig pirret et gamblinghjerte og spenningen var ikke bare høy for de i studio, men den kom faktisk gjennom TV-skjermen! Det er ikke uten grunn at dette er en av de best huskede norske gameshow på norsk TV gjennom tidene.

TV-underholdningen gikk på TVNorge fra 1989 til 1996, med Hallvard som programleder de fire første årene. Deretter tok den litt mer trauste Leif Erik Forberg over nok en mann med bart og programmet  gikk rett i grøfta. Programmet fikk et lite gjensyn i 2003 til 2004, denne gangen på TV3, men ble dessverre ingen suksess. Programmet ble en av de første norske suksess-programmene som ble sendt utenfor NRK og kapret over 800 000 seere på det meste!

Dette var dessuten det første norske programmet hvor man kunne vinne helt enorme premier! Normale mennesker fikk sjansen til å spille om hus, bil, utenlandsferier og en rekke andre dyre premier. De trakk vilkårlige mennesker fra studio som fikk delta, eller fra folk som ringte inn.

Jeg var bare 6 år da Casino kom på lufta og det er med stor fryd jeg husker årene som fulgte. Mandag fikk jeg se litt over halve programmet, fredag fikk jeg se hele. Det var spennende å se hvem som vant og om noen vant hus eller bil. Man føler noe av samme spenningen nå  om deltageren får gode eller dårlig kort. Hallvard Flatland var personlig min største favoritt blant programledere i Casio og jeg innrømmer at jeg synes det er rørende å se han igjen som Casinosjef med tanke på at mannen var dødssyk i 2013. I de  siste årene har vi også blitt kjent med datteren hans Katarina Flatland som programleder for blant annet “Jakten på kjærligheten”. 

Apro kjærlighet. Husker du ” Reiseskjekken” ?  Helge Hammelow-Berg var programleder. Siv Stubsveen var vertinne og Lillebror Sande Larsen spilte piano. Hammelow-Berg ledet 450 programmer i perioden 1991 til 1997.Reisesjekken var et såkalt sjekkeprogram der en deltager fikk velge mellom tre utvalgte som satt bak en skjerm og svarte på spørsmål stilt av deltageren. Deltageren skulle på basis av denne informasjonen velge en av de tre. Sammen skulle de reise på en ferietur og siden komme tilbake til programmet og fortelle hvordan det hadde gått. Programmet gikk en gang i uka den første sesongen, men ble fra 1991 utvidet til to sendinger.

Et annet program som traff meg veldig var Talentiaden på NRK. Nesten som dagens “Norske talenter” der ulike mennesker fikk vist fram talentet sitt. Noen spilte et instrument andre sang, Ivar Dyrhaug var programleder. Artister som Alexander Rybak og Lisa Stokke er tidligere deltagere i denne programserien.

Men den som gjorde sterkest inntrykk på meg i dette programmet  var selvfølgelig Jan Werner. Der jeg forelsket meg fra første tonen som kom ut av munnen hans. Lite ante den 11 år gamle meg hva Jan Werner kom til å bety for meg som venn og hvilken enorm betydning han også fikk for fremtiden min. Derfor er minnet om dette programmet sterkt og rørende å tenke tilbake på.

Jeg var ung men vokste opp med foreldre som ville jeg skulle ha et ærlig bilde av livet, og forhold til sykdom og ulike form for fare. Rescue 911 var et lærerikt, rørende og gripende program jeg som barn satt og så med foreldrene mine. Det var et program om rekonstruerte hendelser fra virkeligheten fra mennesker som hadde ringt inn til alarmsentralen. Jeg husker noen historier gjorde dypere inntrykk enn andre. Jeg husker spesielt historien om en ung mann som havnet i en trafikkulykke. Han døde ikke men ble blind på det ene øyet. Kameraten døde men han fikk hans brune øye selv hadde han et blått. Jeg synes det var så  sterkt og da han fikk dra på ball med kjæresten sin gråt jeg.

En engel i blant oss. (orig: Touched by an Angel) var en serie jeg elsket fra start til slutt. Serien handler om engelen Monica som er blitt sendt til jorden for å hjelpe og inspirere mennesker i nød. Serien ga håp, glede og viktig lære om rett og galt og det og  ha tro på seg selv og  sin egen intuisjon. Jeg satt og gråt til mang en episode og var spesielt glad i den litt tøffe, ærlige Tess og dødsengelen Andrew. Noe som er enda sterkere og se klipp av nå som voksen, som jeg  har levd og erfart en hel del mer og ikke minst smertelig fått erfare hvordan det er å miste mennesker jeg elsker. Serien rørte meg dypt og jeg elsket å se på den med mammaen min. 

Go’ elg var et norsk barne- og ungdomsprogram som gikk på NRK fra 1995 til 2000. Jeg elsket dette programmet i 11- 12 års alderen. Jeg frydet meg hver eneste fredag. Jeg digget det humoristiske samspillet mellom Vera Micaelsen og Jan Erik Larssen. Så fan var jeg spesielt av Vera at jeg jublet høyt da jeg og vennene mine fikk en hel sommerdag sammen med henne i 96. Det at Vera nå er død i en alder av 43 er umåtelig trist å tenke på. 

Dr. Quinn, Medicine Woman var en amerikansk drama- og westernserie Handlingen er lagt til slutten av 1860-tallet og handler om den kvinnelige legen Michaela Quinn reiser fra sitt fornemme liv i Bosten, for å jobbe som lege i en liten landsby i Colorado. Jeg elsket denne serien, jeg som også elsket å se på brødrene cartwright i serien Bonanza sammen med storebroren min Rune, la min totalt elsk på Dr. Quienn. Hun var hjelpsom, hjertevarm og modig også var jo han kjæresten hennes Sully så kjekk. Jeg humrer når jeg tenker på det, jeg synes han var så utrolig kjekk altså. 

 Asylet. Denne serien var utrolig populær da jeg vokste opp. Jeg var 12 år og frydet meg over spenningen som utløste seg hver lørdag de tre årene den gikk. Barn og unge fikk det vi ønsket oss. Drama, spenning og forelskelse. Jeg flirer når jeg tenker på hvor kjekk jeg synes han ene var. 

Lars-Kristian Harveg som spilte hovedrollen som Thomas. Han ble bare kjekkere og kjekkere for hvert år og sesong. Du finner de to første sesongene av Asylet på NRK sine nettsider her. 

Glamour (engelsk tittel: The Bold and the Beautiful) er en amerikansk såpeserie som har gått siden 1987. 

Serien fokuserer på familiene Forrester, Logan og Spencer. De lever i et motemiljø i Los Angeles hvor makt, sjalusi, kjærlighet, intriger og familiedrama er sentrale faktorer i serien.

Serien er verdens mest sette såpeserie. Den vises i mer enn 110 land og anslås å ha nærmere 30 millioner TV-seere. I skrivende stund  så har det blitt vist over 7400 episoder.

 Hovedkarakterene Brooke Logan og Eric Forrester har vært med siden første episode, altså  over 30 år. 

Glamour er en av verdens mest sette og evigvarene tv serie. Den har blitt sett på i generasjoner i vår familie. Besta så på den, mamma så på den og jeg og storesøsteren min var innom noen år vi også. 

Da jeg var tenåring på slutten av 90-tallet ble det slukt enda flere serier. Dawson´s Creek og Sunset Bech var de aller største favorittene. Blant norske serier selvfølgelig “De syv søstre” og Norges største såpehotell Hotell Cæsar. TV som media kan sikkert lett bli kritisert, men la oss ikke glemme at det også gir oss kunnskap og underholdning. Det som fenger oss mest blir en del av oppveksten på en god måte, det er alle disse programmene gode eksempler på.  

3 Desember var det FN- dagen for funksjonshemmede. En viktig dag for å samles til både protest og fest. Med godt over 20  arrangementer i hele landet ​tok man dagen tilbake og markerte rettighetene vi har krav på, men som ikke er innfridd. 

Det var Norges Handikap forbund som sto bak disse markeringene. Både sentralt i Oslo og rundt om i de ulike regionlag. I Fredrikstad var det fakkeltog, «Funkis takeover» på Kulturhuset i Oslo, og Kinokveld i Trondheim for å nevne noe. Mitt eget  regionlag Oslofjord Vest laget fest i forumet på Sandefjord Videregående skole. En fin kveld med med innspill, refleksjon og tydeliggjøring på hvorfor denne dagen er så viktig.

 Det er 10 år siden vi fikk FN Konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) og det er 5 år siden Norge ratifiserte denne konvensjonen. Den stiller krav til hvordan medlemslandene i FN på best mulig måte kan legge til rette for at også funksjonshemmede kan nyte godt av de universelle menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Dette handler om å innføre lover og regler som hindrer diskriminering av funksjonshemmede og gjør det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å leve et selvstendig liv og delta på alle områder i samfunnslivet. Likestillingsloven er et eksempel på en slik lov i Norge. Fysisk tilgjengelighet gjennom universell utforming er et annet bærende prinsipp, som er fastsatt i Plan- og bygningsloven.

Konvensjonen ble vedtatt 13 desember 2006 og Norge undertegnet den 30 mars 2007 men de ratifiserte den ikke før 3 juni 2013, det tok altså 6 år fra de skrev under før den ratifisert. Ved slutten av FNs tiår for funksjonshemmede i 1992 besluttet FNs generalforsamling å etablere 3. desember hvert år som en internasjonal dag for funksjonshemmede Målet er å promotere funksjonshemmedes rett til å delta i aller deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. 

• Over en` milliard mennesker lever med en form for funksjonshemming.
• 80 prosent av funksjonshemmede bor i utviklingsland.
• 50 prosent av funksjonshemmede har ikke råd til helsetjenester. 

 

Hvert år velges det et tema for dagen, og i år er temaet arbeid og arbeidsliv for personer med nedsatt funksjonsevne. Statistikker viser ikke akkurat bedring i få funksjonhemmede ut i arbeid.  I 2016 var 44% av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, mot 73 % i befolkningen generelt. 85000 ønsker en jobb.  Men det finnes gode solskinnshistorier som er et levende bevis på at det er fullt mulig å være i arbeid. De viser at det begynner å bli noen aktører som faktisk tør satse på å få funksjonshemmede ut i arbeid men det er som sagt forsatt en lang vei og gå. 

Det hjelper lite at Norge har skrevet under og ratifisert konvensjonen, når de ikke tar den inn i lovverket, dette svikter mange politikere stort på. Den 24 og 25 mars 2019 skal den norske regjeringen for første gang utspørres av FN komiten som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). For kort tid siden ble spørsmålene fra FN komiten offentliggjort, og det er en lang liste over temaer som regjeringen må svare på. Vi feiret og protesterte denne mandagskvelden. Norge er rettslig forpliktet til å følge konvensjonen men samtidig bryter kommuner i vårt langstrakte land konvensjonen hver dag, med at vi ikke får våre rettigheter oppfylt. Det er som er en skremmende sannhet er at enkelte politikere ikke engang vet at konvensjonen finnes.  Det er utrolig viktig at vi tar denne dagen tilbake og gjør den til vår. Våre liv handler om mer enn fagre lovnader om hvilke intensjoner  politikere har, vakre ord har ingen betydning  hvis ikke det ligger handling, vilje og sist men ikke minst en stor holdningendring bak.  Derfor må markering av denne dagen bli en tradisjon!