Alle som kjenner meg vet jeg elsker musikk. Musikk er som oksygen for meg. Livsviktig.  Hvilket liv ville jeg hatt uten? Musikk gjør meg glad når jeg er trist. Den har alltid vært der for meg som en trofast venn igjennom ensomhet, sorg og glede. De fleste vet jeg ble venner med favorittartistene mine. Noen synes nok jeg virker ganske ensporet av den grunn. Det er overhodet ikke tilfelle. Bli med inn i min musikalske verden og du vil fort oppdage hvor bred og variert min musikksmak faktisk er.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg var 11 år da jeg fikk min første Celine Dion kassett.  Jeg elsker stemmen og hennes jordnære fremtreden. Favorittene er mange.  Min aller største konsertdrøm og er og oppleve henne live en gang i løp av livet.

 

Jeg virkelig elsket Da Buzz. Energisk og glad popmusikk. Jeg har så og si alle platene deres og hører på den oppløste popgruppen den dag idag.

 Jeg  var 12 år da Secret garden vant ESC. Den gang falt nok ikke Nocturne helt i smak. Men 6 år senere kjøpte jeg plata Once in a red moon  som fikk meg til å skifte mening. Det var på denne plata jeg hørte You raise me up første gang. Sangen som jeg 5 år senere kom til å få et hat/elsk forhold til etter den ble fremført i Werner sin begravelse. Men den gang jeg hørte plata første gang var denne sangen ” The Promise ” jeg falt for og tok inn i hjertet mitt. Den smelter hjertet mitt den dag idag og  i den ga la jeg både min ensomhet og lengsel. Den rørte noe ved meg på godt og vondt . Fikk meg til å filosofere, drømme og reflektere over livet samtidig som den ga ro, styrke og håp. Siden den gang har jeg kjøpt mange plater av dem. 

 Jeg fant en plate med Fredrik Kempe tilfeldig i en platebutikk i 2001 og falt pladask. Han er  en låtskriver og artist fra Sverige som har laget utrolig mye bra. Jeg har begge platene hans og både Werner og jeg elsket flere av låtene hans. Lite ante jeg at Werner noen år senere tok flere av låtene hans og gjorde de til sine.  Det er faktisk Fredrik som står bak min hjertesang Wth you all the time​ som jeg fikk i bursdagsgave av Werner i hans versjon en måned før han døde. 

 

Jeg innrømmer det gjerne.Jeg har spilt Basshunter i flere år og jeg liker det. Fengende popmusikk som det er gøy og spille høyt! Jeg har et par plater av ham faktisk. 

Da jeg var i dyp sorg i 2006 sendte en vakker sjel meg denne vakre, såre og nydelige sangen til Brad Paisley.  Jeg husker den dag idag hva hun sa : ” Hør på denne Silje. Den er sørgelig men det kan hjelpe deg å gråte. Hun hadde rett. Jeg hylgråt som pokker og den dag idag husker jeg sorgen jeg følte på den tiden jeg oppdaget Brad Paisley. Jeg og den jenta som sendte meg sangen har aldri møttes, men er nettvenner den dag idag. Jeg vet ikke om jeg har takket henne nok for musikken hun åpnet ørene mine for.  Brad ble min største country helt etter det. Jeg har mange plater av ham som spilles flittig. Jeg har sjelden vært mer skuffet og ulykkelig da jeg for noen år siden ikke fikk dratt på konsert med han i Oslo pga sykdom. Men som den Norges vennen han er skal jeg nok gripe en annen sjanse en dag. 

Italobrothers har musikk jeg blir glad av. Dagens popmusikk.

 

 

Rascal Flatts ​har så mye bra musikk. Musikk som treffer. Musikk og tekster jeg har funnet mye trøst i. Favorittene er mange.Søk dem opp  på youtube og du vil finne sanger til glede og trøst. Dette er en stor favoritt jeg har som jeg ofte sender venner og familie når jeg vet de har det ekstra tøft. 

 

Country frelst som jeg er denne sangen av Joe Nicolas en storfavoritt. Jeg blir alltid så i godt humør av den. Det skal samtidig sies at han mange flere godlåter.

Pink. Den tøffe, ærlige dama som jeg har hørt på musikken til siden tenårene.“Family portrait” “So what” og “Raise your glass” Favorittene er mange. Men først og fremst var Pink Tonje sin favoritt artist. Hun tatoverte til og med noe av teksten til “So what på armen. Jeg lytter fremdeles ofte på Pink. Men med et stort vemod i hjertet og jeg kan aldri høre på  ‘Just Give Me A Reason’. uten og minnes hvordan vi gråtkvalt kikket bort på kista til Tonje da den ble spilt i begravelsen hennes.  

 

 

 Jeg har fulgt Mena siden hun slo igjennom med Lullaby​ som 16 åring.  Jeg har alltid synes hun har virket ærlig og ekte både i igjennom tekster og intervjuer.  Jeg har forsatt tilgode og oppleve en konsert med henne. Kanskje det skjer en dag. Jeg innrømmer at jeg har blitt ivrig seer av “Mena tv” noe jeg synes bare bekrefter mitt inntrykk av henne. Hun byr på seg selv og gir sine følgere både morsomme og alvorlige øyeblikk der hun snakker om livet på godt og vondt. 

Christian Ingebrigtsen har jeg likt siden tiden i A1. Etter det har jeg forsatt og høre på musikken hans. Mange av tekstene hans er nydelige og treffer meg dypt i hjertet. Spesielt denne Learn to fly har betydd mye i mange år. Jeg har vært på konsert med han også og det er sikkert ikke siste. 

Jeg har vært glad i Gaute Ormåsen siden han ble slått på målstreken av Kurt Nilsen. Jeg lytter mye på musikken hans og har vært på et par konserter. Favorittene er mange. Men denne sangen er veldig sterk og rørte hjertet mitt en tid jeg trengte det som mest. 

Maria Arredondo ​har jeg fulgt siden hun slo igjennom. Jeg har alle platene utenom den siste. Jeg liker også mannen hennes artisten Torstein Sødal. Jeg har ennå ikke opplevd en konsert med dem, men har tenkt lenge at jeg gjerne vil oppleve dem. Sangen A Thousand Nights med Maria har jeg hatt tett inntil hjertet mitt i mange år. 

Faith Hill har likt musikken til i flere år. Jeg har flere plater med henne. Flere favoritter. Breathe, There You’ll Be og “The kiss for å nevne noen. Men denne romantiske duetten mellom henne og ektemannen Tim McGraw er en absolutt favoritt.

Jeg digger Alan Walker. Både låter med sang men også instrumentale. Energiske, glade poplåter som er oppkvikkende og høre på.

 I 2002 kjøpte jeg en plate med Barbados hvor Magnus Carlsson var vokalist.  Det er nok en pop/ danseband gruppe. Jeg sverger den dag idag at danseband ikke er min greie, men Barbados liker jeg. Det skal også sies at Magnus er en strålende soloartist.

Katastrofe lager fengende og morsom popmusikk. 

 Jeg elsker musikk fra musikaler. Det kan jeg takke foreldrene mine for som tok meg med på Annie som 8 åring. Jeg elsket det og det er uten tvil en av de største musikkopplevelser jeg hadde som barn. Jeg ble frelst og musikken fra Chess, Fantom of the opera og Les Misérables  skulle senere komme til å bety veldig mye for meg. I september skal jeg endelig få oppleve Les Misérables i Oslo en etterlengtet drøm i lang tid. Drømmen om å reise til London spirer i at det spilles mange flotte musikaler der borte. One day. One sweet day. 

Jahn Teigen sin musikk har jeg som tidligere skrevet på bloggen elsket fra jeg var barn. Han er i mine øyne den største artisten Norge har. En konge innen musikk. En nasjonalskatt i folksjela med sanger og tekster som har gjort det som konger skal nemlig samle et helt folk. Jeg har en drøss med favoritter og har både møtt ham og vært på konserter. Du kan lese om mitt sjarmerende møte med han som 12 år gammel i dette innlegget  Jeg ble fornærmet på Jahn Teigen 
 

Peter Jöback har vært en favoritt i over 10 år. Sjarmerende og dyktig minner han meg mye om Werner. Han spiller musikaler og er litt i det samme musikalske rike Werner likte seg best i. Det var ikke tilfeldig at det var nettopp Peter som ble den første jeg gikk på konsert med etter Werner døde. Det har blitt konserter senere også. Drømmen er å oppleve han i en musikal. 

Rein Alexander har en stor og vakker stemme jeg bare har blitt mer og mer glad i.  Begeistret kjøpe jeg hans første album i 2004 men når Werner dør tre år senere og Elisabeth etterhvet drar på juleturne med ham protesterer hjertet mitt vilt. Minnene om Werner er ennå litt for sterke uansett hvor mye foreldrene mine oppmuntrer meg til å dra. ” Jeg kommer bare til å grine og tenke på ham hele tiden.” sier jeg bestemt. Jeg er glad jeg lyttet til hjertet og lot sorgen jobbe og stilne i hjertet mitt. Idag elsker jeg konsertene til Rein og får en utrolig god opplevelse hver gang jeg hører ham. 
 

E- Type har jeg sunget og danset til siden tenårene. Musikk jeg blir glad av. Jeg har de aller fleste platene hans. 

Kurt Nilsen har vært en stor favoritt siden han slo igjennom. Stemmen hans er stor, vakker og nydelig. Jeg lytter til han ofte og har hatt gleden av å oppleve han live. 

Meredith Andrews​ sin musikk fant jeg tilfeldig for 2 år siden i en vond og vanskelig tid hvor jeg var mye bekymret og redd. Natt etter natt spilte jeg denne sangen. Hun synger til Gud men jeg tenke også på de rundt meg jeg søkte ro og trøst hos. 

Jeg elsket Ask Embla plata til  Ina Wroldsen siden har jeg lyttet på musikken hennes. En fantastisk artist med en særegen stemme. 

Fantastiske Sigvart Dagsland. Jeg elsker stemmen. Tekstene og lunheten den mannen har over seg. Jeg har flere store favoritter. ” Elsker du meg?” “Alt eg så” “De umulige” “Naken hud ” Kan eg gjørrr någe med det?” “Ka E du redd for?” for å nevne noen. Jeg har hatt flere gode konsertopplevelser med ham og gleder meg til flere. Til jul skal jeg på julekonserten til han og kona Karoline Krüger.

Alex G og  Tyler Ward er to fantastiske artister jeg fant på Youtube for noen år siden. De synger lett, romantisk popmusikk hver for seg og av og til sammen. 

Jeg fant både Lauren Daigle og  Chris Tomlin sin musikk i 2015. Kraftfull. Søkende og trøstende musikk i et fryktelig tøft år for min familie og meg.  Ved juletider dette året dør også venninnen min.  Dagene før begravelsen hennes finner jeg denne sangen Noel med Lauren.  Jeg drar på konsert samme dag som begravelsen. Plutselig og helt uventet begynner Elisabeth å synge Noel i samme versjon​ som Lauren sin jeg trodde hjertet mitt skulle stoppe.  Det var så kraftfullt og sterkt at jeg finner ikke ord.  Det var jo nettopp den sangen jeg fant dagene før.

 Jeg har hørt på Rihanna​ i flere år og liker både stemmen pop magien hun skaper igjennom musikken sin.  
 

 

Jana Mashonee en fantastisk amerikansk/ Indianer artist en venn åpnet ørene mine for i 2015. Jeg falt pladask og fant mye trøst, lys og og varme i stemmen.Musikken er spennende, vakker, drømmene,  litt uvant men full av håp.

 Rachel Platten  lager og formidler en herlig og positiv popmusikk som gir trøst, håp og god energi.

Anthem Lights er en fantastisk popgruppe jeg har blitt veldig glad i. De synger mye Cover, men har også egne sanger. Det er meget variert og derfor mye og finne glede og trøst i. 

Josh Groban for en kunstner. Artist og kjekkas. Jeg kjøpte det første albumet hans i 2002. Jeg mistet min mormor denne sommeren og smeltet totalt av sangen ” To where you are.” Siden har det kommet mange betydningsfulle låter fra Josh.  Jeg har hatt gleden av å oppleve han live i Oslo Spektrum.  I 2004 sto han for signatur sangen til filmen til storfilmen Troya.   Remember me. En sang som to senere skulle komme til å bety noe helt spesielt da den ble den sangen Werner på en måte tok avskjed med publikumet sitt på sitt aller siste album Stronger. 

 

Jeg har gitt dere et dypdykk inn i min musikalske verden. Fremdeles finnes det mange jeg ikke har skrevet om.  Min hverdag og mitt liv fylles av musikk. Jeg blir lykkelig av det. Sterk og jeg blir trøstet på en nydelig måte.   Jeg håper dette innlegget har fått deg som leser til å forstå enda bedre hva musikk betyr for meg. I mange forskjellige sjangere, humør og vibrasjoner. Hvis du kjenner meg vet jeg du for lengst har forstått at jeg elsket Werner. Jeg mener sånn virkelig dypt  først og fremst som menneske og ikke bare som artist. Hvis du kjenner meg godt vet du også hvilken plass Elisabeth sin musikk har hatt for meg helt siden barndommen.Idag er vi venner. Gode venner. Det du derimot ikke vet er sannheten om mitt musikalske forhold til disse idag. Sannheten er nemlig at jeg nesten aldri hører på verken Werner eller Elisabeth sine plater lenger.  Hvis du kjenner meg vet jeg du hadde trodd motsatt. Men dette er faktisk helt sant. Jeg spiller Werner svært sjelden. Det er så følsomt. Sorgen har på en måte satt sitt preg på mitt videre musikkliv. Det betyr ikke at jeg føler mindre glede med andre artister og annen musikk, men at jeg alltid vil bære en sorg. Et arr. Et savn etter en god venn  For det er der den største sorgen ligger. Over vennskapet. Tryggheten og fortroligheten som var mellom oss.    Mye av det samme gjelder Elisabeth også. Selvfølgelig elsker jeg konsertene hennes, men jeg spiller platene hennes utrolig mye sjeldnere enn det man kanskje skulle tro.  Det som betyr mest idag er den gode kontakten mellom oss. Humoren, latteren og ærligheten. Den gode samtalen.   Men når livet smerter og stormer ekstra da spilles de om så klokken er 05 om morgen.  I kriser. Sykdom og sorg er de velkjente stemmene min største trøst. Trøsten jeg vil ha. Roen jeg trenger. Et sterkt eksempel er da en av mine nærmeste gikk på harde cellegiftkurer for noen år siden.  Jeg satt som limt til sterioanlegget hver gang hun var der.  I virkelig tøffe stunder var det deres stemmer som ga meg den største roen.  Slik er det forsatt og slik tror jeg det alltid vil være. 

 

 

 

0 kommentarer

Dette er Børre Olsen. En fantastisk smykkedesigner. Jeg hadde hørt navnet hans igjennom felles venner en stund. Jeg elsker smykker og stæsj og kikket på smykkene hans med stor interesse. Men det var da jeg kom over bloggen hans, hjertet mitt smeltet helt.

Lenge var det en hobby, men i 2006 bestemte Børre seg for å satse på en karriere som heltids smykkedesigner. Det har han aldri angret på. Han har hatt stor  internasjonal suksess.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

 Jeg har alltid likt å lage ting selv. Lærreimer rundt håndleddet, for eksempel. Armbåndene laget jeg først til meg selv, så til venner og bekjente. Som vertinnegave var de alltid suksess både til gutter og jenter, ler Børre.

Fra norske mødre til Rihanna

Historien forteller så at de samme armbåndene ble oppdaget først av datterens venninner, så av mødrene deres. Alle ville ha, og tanken på at smykkedesign kanskje kunne være et levebrød begynte å spire. Den vokste og grodde ? i rekordfart, og i 2007 slo den for alvor rot. Samme år presenterte Børre sin første kolleksjon, So-B, under Oslo Fashion Week. Noen uker senere dukket Lene Nystrøm opp på Universals sommerfest med et av Børres smykker rundt halsen. Det var umulig å ikke legge merke til henne. Kjedet, laget i sølv og prydet med dødninghoder, vakte oppsikt langt utover Norges grenser. Det var et kunstverk. Rålekkert, og høyst unorsk. 
Om «alle» ville ha Børres smykker før, ble det enda flere nå. Over natten ble han en av Norges mest populære designere. Aqua-Lene var heller ikke den eneste kjendisen som la sin elsk på de unike smykkene. Det samme gjorde Pitbul, Gunhild Stordalen, Linni Meister, Steven Tyler, Rihanna og Lady Gaga ? for å nevne noen. 
 Du blir ofte omtalt som «kjendisyndling». Hva tenker du om det? 
 Ikke så mye, egentlig. Pressen fokuserer mer på det enn jeg gjør. Men, så klart det er gøy! Å få lov til å levere smykker til en superstjerne som Rihanna er en ære i seg selv. Og at hun i tillegg liker dem er jo fantastisk! Så ferdig, så videre! konstaterer Børre.
For det er nå en gang slik at suksess sjelden kommer gående av seg selv. Skal man lykkes må man jobbe ? mye. Selv om internasjonale popikoner liker smykkene dine.
Lett er det ikke! Jeg jobber arbeider alene og må være på absolutt hele tiden. Heldigvis er jeg optimistisk anlagt. Alt eller ingenting er mitt motto, og det skal MYE til for å slå meg i bakken.

I desember 2016 skulle livet få en dramatisk vending for Børre. Han fikk konstatert hjernekreft kategori 4 og ble øyeblikkelig innlagt på Rikshospitalet.

Børre velger nå å vie friske timer og dager til sitt nye prosjekt; Project Fuck Cancer.

Ideen til prosjektet ble til på Radiumhospitalet mellom stråling, cellegiftkurer og tøffe dager.

Project Fuck Cancer har tre personer i administrasjonen i tillegg til Børre selv. Vi jobber med 22 designere, alt fra klesdesignere og kunstnere til gavefabrikk som bidrar hver på sin måte med produkter. I tillegg har Børre designet to Fuck Cancer armbånd. Det vil komme flere Fuck Cancer effekter etter hvert. Produktene skal selges via vår nettbutikk og overskuddet skal gå til kreftforskning og rehabilitering.

Er de ikke fine? Armbåndene og mer til finner du her

Han har som sagt også egen blogg. En herlig videoblogg som treffer deg rett i hjertet. Han er bånn ærlig. Livet med kreft er ikke lett. Det er krevende, tøft, sårt og til tider veldig ensomt. Så dystert og følge med på tenker du kanskje? Virkelig ikke. Børre er optimistisk. Med en sterk og humørfylt personlighet og en god evne til å formidle.  Han får deg til å tenke. Vekker deg litt opp fra de små hverdags frustrasjoner vi mennesker har en tendens til å bruke aller for mye energi på. Han er livsglad. Bevisst på de små viktige, nære gleder.  Det er lærerik og rørende å følge med ham. Dette er en mann som er verdenskjent med et ydmyk og takknemlig syn på livet, et syn mange kan lære av ham. 

Han får meg til å smile. Tørke tårer og enkelte dager gir han og bloggen hans meg litt ekstra trøst og motivasjon til å rette seg opp i ryggen og møte utfordringer.  Vi kjenner alle noen med kreft. Støtt kreftsaken, men viktigste av alt støtt den syke og dens pårørende.  Det  er med penger og aller helst tilstedeværelse du kan utgjøre en forskjell. Ikke hjerter på facebook. 

Du kan følge bloggen hans på facebook her 

Kjære Børre! Jeg heier på deg og tenker på deg hver dag! Takk for at du viser at åpenhet er en bra ting. Det gjør at andre kan føle seg mindre alene. 

Cerebral parese (CP) blir ofte sett på som en «barnesykdom». Men barn som har CP vokser opp og blir voksne, og møter nye utfordringer som ikke så ofte blir belyst. Rikke Damkjær Moen – Fysioterapeut ​skrev i våres en strålende en artikkel om hvilke utfordringer man møter som voksen med CP. Jeg kom over artikkelen ved en tilfeldighet, og kjente meg igjen på mange punker. Noe kom likevel litt overraskende på meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Visste du at hvert år fødes to til tre av 1000 europeiske barn med CP? (SCPE, 2000) Tilfeller av CP har økt noe de siste 40 årene, noe som betyr at voksne med CP er en voksende gruppe (Obesity Reviews, 2013).

Voksenlivet med CP medfører flere utfordringer som må overkommes, og spenner seg fra smerter knyttet til kroniske sykdommer, til utfordringer knyttet til begrenset bevegelighet, arbeidsliv, og mental helse. Vi ser nærmere på disse utfordringene og hva man kan gjøre.

1. Arbeidsliv

Forskning viser at en stor prosentandel av personer med CP som tidligere var gående, slutter å gå. Dette skjer ofte som en følge av kronisk trøtthet, leddsmerter og ineffektive gange (Obesity Reviews, 2013). Disse plagene kan gjøre det utfordrende for mange å bli værende i arbeidslivet.

Det har blitt bevist at mennesker med CP har permanente nevrologiske svekkelser, noe som går utover mobilitet, motorikk og balanse (Obesity Reviews, 2013). I arbeidslivet medfører det vanskeligheter med å stå oppreist over lengre perioder, at man blir lettere trøtt, og man får problemer med å utføre ulike arbeidsoppgaver.

Avhengig av graden av funksjonsnedsettelse og arbeidsoppgavene som personen har, er det behov for ulike tilrettelegginger på arbeidsplassen.

Likevel ser man ofte at det ikke er kroppen som er utfordringen for personer med funksjonsnedsettelse, men heller holdningene til funksjonsnedsettelsen ? både hos dem som har tilstanden og hos arbeidsgiveren.

Personer med funksjonsnedsettelse blir ofte møtt med stigmatisering og stereotypier, noe som gjør det vanskelig å finne en jobb. I tillegg er det mange som strekker seg enda lenger på arbeidsplassen for å bevise at de kan levere ? noe som ofte kan gå på bekostning av helsen på lang sikt. 

Min erfaring: Det var nesten så jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene. Det var som tatt ut av mitt eget liv. Jeg måtte slutte å jobbe i barnehagen fordi det ble for krevende, spesielt og være mye ute med barna på høst og vinter, og generelt for at jeg med årene har slitt mer helsa. Men det at jeg ikke lenger et sårt punkt. I fjor skrev jeg et eget innlegg om skammen jeg føler i forhold til å ikke være i stand til å jobbe. Hvis du ikke allerede har lest det, kan du finne det her  

2. Smerter

Kroniske smerter er ikke alltid så lett å diagnosere, ofte fordi smerter er en stor del av livet for CP-pasienter. Dessverre forverres smerter også i voksenlivet. Plager med hofter, knær, ankler og rygg, samt kroniske smerter, kan gå utover både fysisk og mental helse.

Selv om den beste behandlingen for muskel- og skjelettplager er preventivt arbeid, finnes det muligheter for å behandle smertene i voksenlivet også. I tillegg til medisin, finnes det flere ikke-medisinske muligheter for å behandle smerter, som ergoterapi og psykoterapi.

Min erfaring. Dette er det lett å kjenne seg igjen i. Jeg hadde svært lite smerter som barn, ungdom og ung voksen, men etter fylte 30 i 2012 forandret det seg drastisk. Smerter og betennelser i kne og muskler. De siste årene har vært tøffe sånn sett. Jeg har ikke daglige smerter til vanlig men i perioder og da er det gjerne en og annen betennelsetilstand som ligger til grunn.

3. Kroniske lidelser

Voksne med CP representerer en økende gruppe mennesker hvis helsetilstand og behov for tiltak møter manglende forståelse (American Medical Association, 2015). En studie utført av American Medical Association fant at aldersjusterte prevalens av kroniske tilstander er mye større blant voksne med CP enn blant voksne uten.

Dette omfatter sykdommer som diabetes (9,2 prosent hos personer med CP mot 6,3 prosent hos personer uten CP), astma ( 20,7 prosent mot 9,4 prosent), hjertesykdommer (15,1 prosent mot 9,1 prosent) og leddgikt (31,4 prosent mot 17,4 prosent).

Min erfaring : Jeg fant meg selv også her.  Jeg har vært plaget av astma i mer eller mindre grad siden jeg var barn. Høst og vinter har og er ofte vært preget av forkjølelse og lungebetennelser.

4. Kronisk trøtthet

Voksne med CP opplever ofte det som kalles «post-impairment syndrome», som er en kombinasjon av smerte, kronisk trøtthet og muskelsvakhet. Smerter og muskelsvakhet er ofte forårsaket av deformiteter, spastisitet, og leddgikt.

Kronisk trøtthet forverres av det faktum at personer med CP bruker tre ganger så mye energi til å bevege seg sammenlignet med funksjonsfriske personer (Archives of Physical Medical Rehabilitation, 2005).

Så, hvordan er det å leve med kronisk trøtthet i dagliglivet? Det varierer ? for noen kan det bety enkelte dager med tretthet, mens for andre kan det å komme seg ut av sengen bli en stor daglig utfordring.

Min erfaring : Dette var som å lese om seg selv.  Kronisk trøtthet betyr ikke nødvendigvis at man er mer trøtt,  men at kroppen blir fortere sliten enn før. Dette var skremmende i starten.  Jeg trosset det litt, men det ende bare med at det tok enda flere dager og komme seg. Hvis jeg er veldig aktiv en eller flere dager, trenger jeg alltid noen dager til å hvile og samle krefter på.

5. Tidlig aldring

Påkjenningene som oppleves ved å leve med CP gjør at tidlig aldring ofte blir en realitet. Selv om CP blir klassifisert som en ikke-degenerativ tilstand, noe som betyr at den ikke forverres etterhvert som man blir eldre, kan likevel et langt liv med funksjonsnedsettelse gjøre at aldringsprosessen går raskere (Obesity Reviews, 2013).

Muskelstyrken blant funksjonsfriske personer når en topp rundt tredje eller fjerde tiår av livet, og starter gradvis å gå nedover rundt femte tiår. Personer med CP kan derimot oppleve en prematur nedgang i muskelstyrke og -funksjon som en følge av tap av muskelmasse (sarkopeni), raskere enn hva som er vanlig blant funksjonsfriske som eldres (Obesity Reviews, 2013).

I tillegg til de fysiske utfordringene, kan en forstyrrelse i utviklingen gå utover tilstanden til organene som må jobbe hardere for en kropp som krever mer energi. Tidlig aldring viser seg på mange ulike måter; gjennom økte smerter, vanskeligheter med å gå, leddgikt og tannhelseproblemer. Men aldringen går verst utover hjertet og arteriene, som må jobbe hardere enn normalt for å holde tritt med utfordringene som følger med CP.

Min erfaring : Jeg leste dette med et glimt i øye. Det er ikke for ingenting jeg og bestevenninna fleiper og sier vi føler oss som vi er 90 år noen ganger. Jeg ble derimot skremt av å lese om at det går hardest utover hjertet og arteriene. Betyr det vi er mer disponibel for å få hjerteinfarkt​??

6. Mental helse

Det er ikke bare den fysiske helsen som opplever påkjenningene av CP, men den mentale helsen står også i fare for å bli berørt. Det kan skyldes alt fra mobbing på skolen, til frustrasjonen som oppleves på grunn av daglige smerter. Faktum er at voksne med CP har dobbelt så stor sannsynlighet for å få depresjoner (Developmental Medicine and Child Neurology, 2012).

Forskning viser at problemer med mental helse ikke nødvendigvis står i forhold til grad av funksjonsnedsettelse. En ser heller at den mentale helsen står i sammenheng med graden av mental støtte, evnen til å takle stress, og evnen til å se glasset som halvfullt i stedet for halvtomt.

Selv om man er påvirket av psykiske lidelser, finnes det ingen grunn til at man skal ta hele byrden alene. Det finnes flere støttegrupper og rådgivningstjenester som kan være til hjelp for voksne med CP.

CP er ikke bare en funksjonsnedsettelse som påvirker barn, men en tilstand som må håndteres gjennom et helt liv. Selv om personer med CP kan finne nye måter å håndtere tilstanden på, er det fortsatt et behov for fysisk og mental oppfølging, samt emosjonell støtte. Etter hvert som voksne møter nye utfordringer, blir det viktigere enn noensinne å motta rett hjelp og støtte (Rikshospitalet 2010). Min erfaring : Det siste synes jeg var tungt å lese. Sårt. Jeg tenkte på venner jeg har med CP som jeg vet har slitt med psykisk helse​ i mange år. Selv har jeg dype sår og erfaringer med mobbing fra jeg var barn. Det var verst da, jeg vokste meg sterkere. Jeg ser på meg selv som sterk  psykisk idag men jeg vet det aldri var en selvfølge at jeg skulle bli det.  Jeg vet mye av det skyldes støtte og tilstedeværelse fra foreldrene mine.  Spesielt moren min, som alltid tok seg tid til å prate med meg om det minste ting.  Det gjør hun forsatt.  Jeg gikk hjem til foreldrene mine litt snurt og nesten litt protesterende på det siste punktet i artikkelen.  Jeg er voksen nå. Jeg trenger vel ikke mer emosjonell støtte enn andre? Det nekter jeg tro.  Svaret jeg fikk av de som står meg aller nærmest var ikke det jeg ønsket meg.  ” Du er sterk.  Men du sitter mye alene og har tid til å tenke, føle og reflektere.  Du lar ting fortere gå inn på deg. Du bærer ting tettere inn til hjertet. Både fordi du er følsom men også fordi du har en sterk omtanke for andre.   Folk som kjenner deg idag vil kanskje ikke tro det,  men vi måtte lære deg og åpne deg og sette ord på ting.  Du var innesluttet og stille når livet gjorde ekstra vondt. Du er slik litt ennå når ting er på det tøffeste.  ” Mamma har lært meg rett. En god samtale kan gjøre en vond dag en god del lettere. 

 Den opprinnelige artikkelen finner du her