Noen ganger trenger man å trekke seg litt tilbake. Alene. Søke ro i sine egne private rom.  Livet har vist meg ulemper men også fordeler ved å ha tid til overs for seg selv.  Jeg elsker å fylle hue med gode ( gjerne sanne ) historier, dokumentarer, fakta, krim eller psykologi. Her er noen Podcaster jeg vil gjerne anbefale deg!

1. Hele historien. 

Noen hendelser er så store dramatiske eller viktige at de påvirker oss alle. Historier fra norsk virkelighet.Fortalt av dem som opplevde den. 

Podcast serien blir omtalt som historie timen du aldri fikk.  Flere av historiene er nervepirrende og sterke.

Historien om Benjamin Hermansen den 15 år gamle gutten som ble knivdrept av nynazister på Holmlia i 2001 anbefales på det sterkeste. Den setter seg i ryggmargen og man blir både rystet, redd og grepet. Historien blir gjenfortalt av hans mor og nære venner. Historien er i tre deler. Du finner dem her :

Del 1

Del 2

Del 3

Sommeren 1995 går Hans Christian Ostrø på fjelltur i Kasjmir, på grensen mellom India og Pakistan. Der blir han og fire andre vestlige turister kidnappet av geriljagruppen Al-faran. 27 år gamle Ostrø blir sentral i et gisseldrama som skal sjokkere verden og Norge.

Del 1

Del 2

 

Når hurtigbåten Sleipner går ned fredag den 26. november 1999 blir to av passasjerene dratt med til bunns. Hele mannskapet på ni og resten av passasjerene havner i det iskalde vannet. Sola redningssentral har slått full katastrofealarm. Dette er historien om den utrolige redningsaksjonen som ble satt i gang.

Del 1

Del 2     

Sterke radiodokumentarer. Her er mine utvalgte :

 

Hun bare forsvant : På ettervinteren for 38 år siden gikk en mor ut av leiligheten sin i Oslo. Hun forsvant ut av livet til mannen sin, og begge de to små jentene sine. Ingen har sett henne siden. Og ingen vet hvorfor hun gikk. Jentene som den gangen var 5 og 8 år har nå blitt voksne kvinner. Den eldste – Bente – har bestemt seg for å finne henne.Trykk her for å høre  den gripende dokumentaren.

 Inn i varmen. Drømmen om et normalt liv : Lena og Per har holdt sammen i 22 år. Etter mange år som narkomane på gata i Oslo bestemmer de seg for å starte på nytt. I sitt nye hjem på Finnskogen drømmer de om å leve et normalt liv. Men hva er egentlig det? I julen blir normaliteten satt på prøve. For når setter man egentlig ut nissene på gårdstrammen? Hvor mye julepynt er nok? Og hvordan blir det å møte de nye naboene når de for første gang skal i kirken på julaften? Hør den hyggelige og fine dokumentaren her.

Uten stemme : 

Hun og mannen lever gode dager. Plutselig blir dagene onde. Alice har ALS, en uhelbredelig sykdom som gjør at kroppen gradvis lammes. Nå kan hun nesten ikke puste uten hjelp. Med respirator kan hun leve videre. Men da mister hun stemmen. Uten stemme – en kjærlighetshistorie om et umulig valg

Hør den hjertevarme, bånnærlige og kruttsterke dokumentaren her

To hvite bruder : 

Line og Eirin ønsker seg et tradisjonelt bryllup i kirken, men fordi Den norske kirke ikke har vedtatt liturgi for bryllup med to av samme kjønn blir det ikke helt som de har sett for seg. Hør den romantiske og fine dokumentaren her .

Birgitte-saken er en kjent uoppklart norsk drapssak som startet den 6. mai 1995, da en lokal bonde, på leting etter noen sauer, fant den 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved veien, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår i Kopervik på Karmøy.

Saken førte til en omfattende etterforskning, og en fetter av offeret ble først dømt, og senere frifunnet for anklagene.

På tross av at fetteren ble frikjent for drapet av lagmannsretten, ble han likevel dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens massive skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Saken er fremdeles strafferettslig en uløst drapssak. Fetteren er (etter mange forgjeves forsøk på gjenopptagelse) ved rettskraftig sivilrettslig dom fortsatt erstatningsansvarlig for drapet.

Du finner serien der fedrene på hver side av saken gjenforteller marerittet her.

Therese-saken var en forsvinningssak i Norge i 1988. Offeret, Therese Johannessen (født 1979), forsvant sporløst 3. juli 1988 fra Fjell i Drammen.

På slutten av 1990-tallet tilsto den svenske antatte seriemorderen Thomas Quick at det var han som bortførte og drepte Therese. Han ble også dømt for drapet på henne, i Hedemora tingsrätt 2. juni 1998. I seks andre rettssaker ble han dømt for syv andre drap. Det er ikke funnet noen bevis for at Quick drepte Therese Johannessen, og han trakk tilbake tilståelsene sine i forbindelse med innspillingen av et TV-program.

29. mars 2011 ble tiltalen mot Quick frafalt av svensk påtalemyndighet.

Du finner den sterke krimserien her. 

Den grådige anoreksien

 

Emeline Kihle (21) føler at alt hun gjør går i vasken.
Det gjorde nesten denne dokumentaren også.

«Det jeg ønsker å fortelle lytteren gjennom denne historien er hvordan anoreksien blir en del av deg og etter hvert tar kontroll over hele livet ditt. Jeg vil også fortelle om kampen om å bli frisk fra noe man egentlig ikke ønsker seg frisk fra». Du kan høre den såre, åpne og ærlige dokumentaren her.

Hvordan det er det å bli foreldre til et barn med Downs? 

«Skammer jeg meg? Er jeg skuffet? Skuffet for å ha fått en sånn unge?»

Disse tankene svirrer rundt i hodet til Ole-André Hatlem. Han har nettopp avsluttet en samtale med svigermor på telefonen. Om den vanskelige fødselen. Om den nybakte mammaen Ellen Marie Garåsen. Om deres nyfødte og nydelige lille datter Frida.

Som har Downs syndrom.

Hør dokumentaren her.

 Kraft. En utrolig fin Podcastserie av Kjersti kraft. Om livets små og store temaer.  Kjærlighet, vennskap, valg, relasjoner, drømmer og håp.  Den serien er utrolig jordnær, varm, ekte og virkelighets nær. Jeg liker den veldig godt og finner både glede, inspirasjon, styrke og kraft. Du finner hele den fantastiske serien her. Jeg kan nesten garantere deg at du vil kjenne deg igjen i noen av temaene. Kos deg. Det gjør jeg ofte!

I 2016 gikk programserien “Jeg mot meg” hvor en gruppe unge mennesker viste gruppe terapitimer hos psykolog Peder Kjøs. I år kom pocast serien “Hos Peder. Serien.” Hvor vi får følge 4 unge mennesker med ulike problemstillinger. En jente er evig singel, en gutt er pc avhengig, ei har traumer for å gi noen eksempler på temaer.  Vi får følge hver enkelt i 3 måneder behandeling.  For meg som aldri har vært hos psykolog er spennende å få innblikk i hva terapi kan innebære. Noe kan virke litt sært og uforståelig men andre ting føles både følsomt og  gjenkjennelig og nesten litt humoristisk.  Lytt, lær, gråt og le og spader litt av tiden på denne pocast serien. Du finner den her.  

 

Den siste Podcast serien jeg vil anbefale er i sterkeste laget selv for meg, som hørte den for første gang i 2016.  Idas dagbok er en vakker, gripende, reflektert og sterk serie om det og ha kreft. Kronisk kreft. 

Jeg vil anbefale den nettopp fordi Ida har en fantastisk positiv formidlingsevne som når lett inn til hjertet. Ida fikk kreft  for første gang da hun var 22 år. I 2016 døde hun fra sin mann og sin lille datter på syv år. Du finner den kruttsterke serien her. 

Det er på festdager og høytider ensomhet og sorg er som størst. 

I morgen er dagen her. Norges nasjonaldag og for mange en fin festdag hvor man er omgitt av familie og venner. Jeg også.Men tankene går til dem som hvert år kjemper med en murrende og sår ensomhet. Mennesker som sitter alene og som år etter år gruer seg til slike festdager og høytider.

Å være omgitt av familie og venner er ikke en selvfølge.

Mange synes disse dagene er de dagene som er de tyngste igjennom hele året. Jeg glemmer ikke en venninne sa til meg ” 17 mai er den dagen i året jeg tillater meg å trekke ned rullegardinene. Den dagen ensomheten gnager mest.Jeg tror dessverre at ensomhet er mye mer utbredt enn vi mennesker vil innrømme. Mange av oss skjuler den også. Godt. 

Jeg har vært der selv også i mange år. Jeg har riktignok alltid hatt familien min men jeg har hatt perioder hvor jeg har savnet flere venner å henge med spesielt da jeg var yngre. Venner gikk ut og festet både 17 og St Hans jeg løy til og med av og til til venner og sa jeg var bedt et annet sted mens sannheten var at jeg ofte satt hjemme med mor og far.

Jeg glemmer aldri hvordan en venninne så meg uten å si noe. Hun forsto den skjulte sannheten. Hun ringte hver eneste 17 mai i årevis. Selv levde hun med kjendisene og jet sett liv i Oslo og var så langt fra min virkelighet som det nesten gikk an. Men hun tok seg alltid tid noe jeg lærte og sette mer pris på etter som årene gikk.  De første årene kjente jeg meg så flau og skamfull over både ensomheten og ulikhetene mellom livene våre at jeg ikke tok telefon. Men hun ga seg aldri og idag mange år senere er jeg henne evig takknemlig for at hun var der for meg i flere av de mest ensomste årene og at jeg idag med glede kan vise henne at mye har endret seg betraktelig

 Men hvorfor er det sånn? Hvorfor er antall venner forbundet med status?

Vi må bli flinkere til å se hverandre. Lytte og være ærlig med hverandre. Bare slik kan ensomhet bli mindre.

I morgen skal jeg skal klemme alle mine. Men jeg skal først og fremst ringe og tenke på de venner som kjenner både sorg og ensomheten ekstra sterkt.

Kjære venn. Du er ikke alene.

Jeg går ved din side både i morgen og dager etter det.

 

Ekte venner er de som hører deg når du er stille….

Takk for at du aldri sluttet å ringe vennen selv i stunder hvor skammen over ensomheten var så stor  at jeg ikke fikk fram et eneste ord. 

 

Jeg er vokst opp med hund og er en stor hundeelsker. At det nå er en kampanje ute for å sikre dyr i nød jubler jeg høyt for. 

En fersk undersøkelse viser at 9 av 10 ikke vet hvor de skal henvende seg dersom eget eller andre kjæledyr trenger hjelp. DNB tar derfor initiativet til Norges første nødnummer for dyr, Ja til 114, og etablerer inntil videre et midlertidige nødnummer 222 00 114 .  Dyrevernalliansen erfarer at mange nordmenn er usikre på hvor de skal ringe.

Hvis en person blir skadet vet alle at man ringer 113 for øyeblikkelig hjelp. Men hvor ringer du hvis et dyr blir skadet?

 Det finnes ikke et nasjonalt nødnummer for dyr i Norge. Hvis man søker på Google er det ganske tilfeldig hva som kommer opp, og det kan ta tid før man finner tak i en veterinær eller kvalifiserte personer som kan hjelpe. I tillegg er det mange som ringer 113 for å få hjelp til kjæledyrene sine, noe som naturligvis ikke er heldig.

Alle har varslingsplikt og hjelpeplikt for dyr i nød.

Dyrevelferdsloven pålegger alle både varslingsplikt og hjelpeplikt når dyr lider nød. Dyrevernalliansen er en pådriver for dette, men varslingsplikten er dessverre til lite hjelp når folk ikke vet hvor de skal henvende seg, forteller kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

 Frem til nå har det ikke vært noe eget nødnummer for dyr. Vår erfaring er at mange er usikre på hvor de skal ringe. Det er ille, fordi det betyr at mennesker som gjerne vil hjelpe dyr, ikke klarer det, sier Kleveland.

DNB tar initiativ til nødnummer for dyr

 Løsningen er å lansere Norges nødnummer for dyr for våre firbente venner og foreslår å si Ja til 114.

Si ja til 114

 Nesten ingen kjenner til hvem man skal kontakte hvis et dyr blir skadet. Hvis du er uheldig og kjører på en katt, hvem ringer du da? Den lokale veterinæren, politiet, Mattilsynet, Viltnemda, kommunen eller den lokale dyrebeskyttelsen, spør Bergum.

DNB oppretter midlertidig nødnummer for dyr

DNB tar derfor initiativet til å starte et midlertidig nødnummer for dyr. Nummeret er et prøveprosjekt som vil løpe til et fast nummer forhåpentlig vil være på plass om kort tid.

Inntil videre kan alle ringe tlf. 222 00 114

 Vi vil ikke bare vente på en løsning, så inntil videre kan alle ringe tlf. 222 00 114 som en midlertidig løsning. Ring dette nummeret og bli øyeblikkelig satt over til ditt nærmeste akuttnummer for dyr, forteller Bergum.

 Det er åpenbart behov for en opprydning i varslingsmulighetene for dyr i nød. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, og derfor er vi glade for å kunne bidra til DNBs prøveordning med et nødnummer for dyr. Man håper at nødnummeret som nå etableres kan bli starten på en tryggere fremtid for dyr i nød, sier Kleveland.

Veldig få vet hvem de skal kontakte

En undersøkelse gjennomført for DNB av Ipsos viser at 94 prosent ikke vet hvor man skal henvende seg dersom eget eller andre kjæledyr trenger hjelp. 6 av 10 vil støtte et krav om å innføre et eget nødnummer for kjæledyr man kan ringe for å melde fra om kjæledyr som trenger hjelp eller er i nød.

 En av tre av oss har kjæledyr, og vi vet som tilbyder av dyreforsikring at dyrene er å regne som familiemedlemmer. Et nødnummer for dyr vil i første rekke gjøre det enkelt å komme i kontakt med en veterinær. I likhet med oss mennesker er rask behandling nøkkelen til at dyret skal bli friskt, mener Bergum.

Kjæledyr og ville dyr ? hvem kontakter jeg?

Dyrevernalliansen forteller at du i dag må ringe forskjellige steder, avhengig av hva det gjelder.

 Gjelder det et skadet kjæledyr må du ringe nærmeste veterinær, men hvis det er et landbruksdyr er det veterinærvakta du må kontakte. For storvilt må du ringe viltnemnda i kommunen, eventuelt politiet. For hjemløse dyr og skadd småvilt finnes det dessverre lite hjelp å få, men veterinær kan avlive dyrene på statens regning om nødvendig. Gjelder det dyremishandling må du ringe Mattilsynet, sier Kleveland.

På sikt ser man for seg at et nødnummer kan bli et nummer for flere forhold som omhandler dyrevelferd. Nå kan du altså ringe tlf. 222 00 114.

 Dyrepoliti i Norge har allerede blitt diskutert, og dette kan bli et nummer der man kan rapportere mislighold og mishandling av dyr. I tillegg er det en naturlig kanal for savnede eller skadete dyr.

Fakta – markedsundersøkelse