Julen er en tid full av kontraster og sterke følelser. Høytider forsterker både glede og sorg. Hjertet mitt vil være hos en håndfull venner som har mistet noen av sine kjære i løp av året, er ensomme eller av andre årsaker har det vanskelig og tøft. 

 Aprilsola skinner inn igjennom vinduene. Jeg sitter med en rosebukett i hendene. En god venn har nettopp mistet moren sin i kreft. Jeg har fulgt han og familien hans på sidelinjen fra hun ble syk. Vi har snakket masse og gitt hverandre støtte siden jeg også er tett på kreft i min nærmeste familie. Det kjennes i magen min også frykten for å miste. Det gjør et utrolig sterkt inntrykk. Nå er hun altså borte. Han kommer mot meg. Vi klemmer lenge. Lenge uten ord.  “Jeg tenker på deg ” sier jeg og klemmer han inntil meg en gang til.

 

Det er Mai. En kjær venninne forteller at en av hennes beste venninner brått og uventet er blitt borte.

Bare noen få uker senere sitter vi ute og spiser og hun forteller at stefar er svært syk. Dessverre døde han kort tid etter hun fortalte meg dette.Hjertet mitt sprengte av medfølelse heldigvis snakker vi lett og godt sammen også om det som er trist og vondt. 

  Juni. Tårene trillet stille nedover kinnene da budskapet om Elisabeths kjære ektemann sin bortgang kom. Fine, lune Tor som jeg har sett i årevis ved siden av sin kone på jobb og som jeg også har vært heldig å ha besøk av helt privat i min egen stue. Hvor han drakk kaffe med sin nydelige kone.En vakker stund jeg aldri vil glemme. Ei den hjertelige gode bamseklemmen jeg fikk av ham før de gikk. Jeg fikk se dem sammen på nært hold. Et sprudlende, morsomt, vakkert og jordnært ektepar som man så tydelig kunne se hadde det veldig godt sammen. Jeg gledet meg allerede til flere besøk fra dem da de gikk ut døra. Slik ble det  dessverre ikke. Men jeg er glad jeg rakk og møte ham og ikke minst at han fikk se den gode kjemien og det fine vennskapet mellom Elisabeth og meg. I den sørgelige og vonde sommeren har jeg møtt både Elisabeth og jentene flere ganger. Sterkt, nært og sårt. De siste årene har vi delt flere sterke stunder sammen og hun har tatt meg i armene sine når jeg har trengt det som mest. Nå var det min tur. Det er hjerteskjærende å se noen du er så glad i og som selv har gitt deg så mye støtte, kjærlighet og varme i vanskelige tider ha det veldig vondt.  Man vil så gjerne lindre, støtte og trøste.  Jeg kunne ikke få klemt dem nok. Det hele gikk veldig innpå meg. Vi har klemt, grått og hatt tett kontakt helt siden dagen etter det skjedde. Det sitter en sterk og nydelig trekløver igjen etter Tor. En trekløver jeg alltid vil bry meg enormt mye om. 

 

En trist Oktober dag mistet også bestevenninna brått et kjært og nært familiemedlem. 

Jeg vet at julen blir spesiell uten din kjære mormor.  Jeg vet de siste årene har vært veldig tøffe med mange tøffe slag og tap  kjære Bibbi. Livet tar og og livet gir. Takk for gode stunder hvor vi har mimret, smilt og grått litt sammen det har bare gjort at vi står enda sterkere sammen enn før. 

 

Kjære Linda : Det traff hjertet mitt så å høre at du hadde mistet mammaen din i kreft.  Jeg gråter så lett når jeg leser dine fine innlegg om nærhet, kjærlighet og fine opplevelser dere har hatt sammen. Det er svært igjenkjennelig i forhold til min egen mamma. Jeg vet du har det fryktelig vondt og vil bare du skal vite at jeg er med deg i tankene. 

 

 KJÆRE VENNER HJERTET OG TANKENE VIL VÆRE HOS HVER OG EN AV DERE DENNE JULEN.

Jeg sender også varme tanker og klemmer til familiene til venner jeg har mistet. Det er dessverre altfor mange.  

Ingen er glemt. 

Men jeg tenker litt ekstra på foreldrene til Jan Werner  Helle og Tor Egil  hvert år, og nå også spesielt  Annci og Frank foreldrene til venninna mi Tonje som gikk bort så brått i fjor.

Jeg vet dere kjenner et gnagende og tungt savn. Det kjennes i hjertene på oss vennene også. Tro meg. 

Kjære du som kjenner deg ekstra ensom i julen. Du som savner familien din og eller venner. Hold ut. Du er ikke alene. Jeg holder deg i hånden. Ring meg så kan vi prate. Jeg bryr meg og vet at denne julen er tøff for mange av forskjellige årsaker. Men ensomhet og mangel på tilhørighet må være noe av det tøffeste. 

 

Kjære vennen min. Du som fortalte meg nylig at mammaen din har fått kreft dette året. Du er så nær hjertet mitt. Du gir meg så mye og er alltid raus på støtte og omsorg bare vit at jeg er med deg og dine også i glede og kamper som måtte komme. Jeg vet det er bare en ting av flere du står oppi og må være sterk for. Jeg er så stolt av vennskapet vårt og glad for all den trygghet vi har mellom oss. Du er alltid rask med å ta min hånd når jeg trenger det, vær aldri redd for å ta tak i min heller.

 

GOD JUL & GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN

Jeg sier som min kjære ” tante” Elisabeth!

VÆR STERK! Selv om ting er veldig tøft så ikke bli fortapt i mørket, vend blikket opp mot lyset!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Desember er en måned er full små og store gleder.  God mat, musikk, julebord, takknemlighet og ettertanke.

Her kan du se og høre litt av mine gleder. 

Julebord på Farris bad med 4 retters middag og fantastisk Wallmans show.

Det ble vin, latter og sang. Med andre ord en uforglemmelig kveld.

Julestemning på et Blunk med Bettan og Endresen. Gøyalt juleshow med humor, sang og varme.

Her kan du se en av sketsjene til Blunk : ” Fest i magan” 

Det var godt å klemme Elisabeth, som vi alle vet vil hennes og døtrenes jul bli veldig spesiell.

Det blir derfor også ekstra spesielt å åpne julegaven fra henne i år. 

Mitt første julebord for og med assistentene mine ble en suksess. Vi er alle skjønt enig om at det må bli en tradisjon.

Vin, sjokoladekake og hygge med bestevenninna. Er det noe vi to kan er det å kose oss.

Blåtoner konserten med Knut Anders Sørum, Nora Jabri og Lewi Bergrud ble en stor og flott opplevelse.

Jeg fulgte både Knut Anders og Nora i stjernekamp og er ikke mindre begeistret etter og ha hørt dem live.

Bare hør her så skjønner dere hva jeg mener :

Mary’s Story 

Deilig er jorden

Hellige Natt

Gåsehud ikke sant?

Lewi Bergrud var en ny stemme for meg. Men det tok ikke lang tid før jeg var bergtatt av stemmen hans.

 

Julestemningen og gåsehuden satt seg i beinmergen etter den konserten der. Gleden også.

Gleden over å se igjen venner du ikke har sett på lenge har noe eget ved seg.  Jeg traff nylig igjen en venninne jeg ikke hadde sett på lenge. Det var som tiden stoppet opp.Hun sto der med en gave i hånden og et stort smil. Vennen som er så langt fra meg i hverdagen men likevel så nær i tanker og hjertet.

Å møte Febe igjen er uten tvil denne desember sin største glede.  Det var så lenge siden sist. Jeg er så takknemlig for at vi forsatt har hverandre. Lenge var det langt fra en selvfølge. Klemmene er derfor ekstra store og harde når vi først treffes. Vi har grått og tilgitt mye for at vennskapet skulle overleve. Men som vår kjære Jan Werner alltid sa : Å tilgi er en av de største og mest helbrede ting vi mennesker kan gjøre mot og for hverandre. 

 

  
 

 

 

 

” Da jeg var som mest ensom som liten ønsket jeg meg mange venner. Idag er jeg absolutt ikke ensom lenger, men jeg har likevel tider jeg føler meg utenfor. “
 

 Jeg har en flott familie, nære venner og stor bekjentskapkrets. Den såre følelsen av ensomhet er borte. Men det betyr ikke at det er tider hvor jeg føler meg utenfor. Jeg har tenkt mye på hva det kommer av. Jeg føler at mange  av oss i vår innerste krets, lever våre egne liv, uten å nå hverandre noe særlig. Venner jeg hang med i fjor har i løp av året sluttet å komme. 

” Du er så følsom og verbal vet du Silje. ”  De er vel redd tårene dine har jeg hørt noen si. Jeg er sterk, følsom og dyp og setter kanskje lettere ord på ting enn andre.  Uansett hva grunnen måtte være er noe blitt forandret. Jeg har forsøkt og nå fram uten hell. 

Jeg har spurt meg selv i det stille om det er en pris jeg må betale for at jeg har stukket hodet fram og ytret meg offentlig. Det har aldri manglet på støtte og ros men det hjelper lite når man i bunn og grunn føler at man står alene i en stor og tøff sak. Det jeg skulle ønske flere tok innover seg var at alt jeg har gjort i media i det siste året er for alle dem som er i samme båt som meg selv også dem som knapt hilser på meg på julebord og av en eller annen grunn er der langt borte på milevis avstand. 

Lykken utad er store sammenkomster, smilende ansikter og venner blottet for misunnelse og såre følelser.

Tabu er og innrømme at det er nettopp det som er faktum. Jeg har i årevis kjent på en kamp mellom mange av de som går for å være vennene mine. I årevis har vi kjempet for oss selv og ikke minst hverandre om å være best. Vi skal ha alt så jævla på stell. Når det er sagt tror jeg slike ting kan oppstå mellom mennesker uansett om de har nedsatt funksjonsevne eller ikke.  Alle har vi noen form for utfordringer, prøvelser og sorger. Dessverre er det trist og oppdage at det er lite rom for å dele og vise det litt såre og vonde.  Arrogansen og misunnelsen herjer  i folk som to onder. Det ofte det som kommer fram framfor ærligheten og åpenheten. Vi mennesker er ofte litt for stolte og sære til å innrømme de to følelsene der. Folk vil heve seg over hverandre. Vise hva den andre ikke har.  

 

Jeg trodde lenge denne følelsen av å være litt utafor kom av at jeg drikker lite alkohol. Men jeg har kjent på den følelsen lenge før det kom inn i bildet. Jeg er sterk, sosial og lattermild men mange ganger føler jeg meg alene selv midt på en fest kan jeg føle det. Er jeg den eneste som føler det slik? Det føles nærmest som en anstrengelse og plutselig være sammen med folk du knapt ser eller snakker med ellers i året.  Disse tankene kommer ofte rundt høytider, der det er forventet med høy fest faktor og sammenkomster med venner. Det er ikke alltid så rosenrødt og vakkert som man gjerne vil at folk skal tro.  

Jeg er ikke ensom lenger. Jeg vet hvem jeg har. Livet har lært meg det motsatte av det jeg ønsket meg som barn. Det er bedre og ha noen få nære venner framfor mange på avstand. Livet har lært meg på den harde måten hvor skjørt og sårbart vennskap er. Idag setter jeg pris på gode møter med venner i ny og ne  framfor å presse seg inn i sosiale settinger som likevel gir en følelse av å være utenfor.