Julen er en tid full av kontraster og sterke følelser. Høytider forsterker både glede og sorg. Hjertet mitt vil være hos en håndfull venner som har mistet noen av sine kjære i løp av året, er ensomme eller av andre årsaker har det vanskelig og tøft. 

 Aprilsola skinner inn igjennom vinduene. Jeg sitter med en rosebukett i hendene. En god venn har nettopp mistet moren sin i kreft. Jeg har fulgt han og familien hans på sidelinjen fra hun ble syk. Vi har snakket masse og gitt hverandre støtte siden jeg også er tett på kreft i min nærmeste familie. Det kjennes i magen min også frykten for å miste. Det gjør et utrolig sterkt inntrykk. Nå er hun altså borte. Han kommer mot meg. Vi klemmer lenge. Lenge uten ord.  “Jeg tenker på deg ” sier jeg og klemmer han inntil meg en gang til.

 

Det er Mai. En kjær venninne forteller at en av hennes beste venninner brått og uventet er blitt borte.

Bare noen få uker senere sitter vi ute og spiser og hun forteller at stefar er svært syk. Dessverre døde han kort tid etter hun fortalte meg dette.Hjertet mitt sprengte av medfølelse heldigvis snakker vi lett og godt sammen også om det som er trist og vondt. 

  Juni. Tårene trillet stille nedover kinnene da budskapet om Elisabeths kjære ektemann sin bortgang kom. Fine, lune Tor som jeg har sett i årevis ved siden av sin kone på jobb og som jeg også har vært heldig å ha besøk av helt privat i min egen stue. Hvor han drakk kaffe med sin nydelige kone.En vakker stund jeg aldri vil glemme. Ei den hjertelige gode bamseklemmen jeg fikk av ham før de gikk. Jeg fikk se dem sammen på nært hold. Et sprudlende, morsomt, vakkert og jordnært ektepar som man så tydelig kunne se hadde det veldig godt sammen. Jeg gledet meg allerede til flere besøk fra dem da de gikk ut døra. Slik ble det  dessverre ikke. Men jeg er glad jeg rakk og møte ham og ikke minst at han fikk se den gode kjemien og det fine vennskapet mellom Elisabeth og meg. I den sørgelige og vonde sommeren har jeg møtt både Elisabeth og jentene flere ganger. Sterkt, nært og sårt. De siste årene har vi delt flere sterke stunder sammen og hun har tatt meg i armene sine når jeg har trengt det som mest. Nå var det min tur. Det er hjerteskjærende å se noen du er så glad i og som selv har gitt deg så mye støtte, kjærlighet og varme i vanskelige tider ha det veldig vondt.  Man vil så gjerne lindre, støtte og trøste.  Jeg kunne ikke få klemt dem nok. Det hele gikk veldig innpå meg. Vi har klemt, grått og hatt tett kontakt helt siden dagen etter det skjedde. Det sitter en sterk og nydelig trekløver igjen etter Tor. En trekløver jeg alltid vil bry meg enormt mye om. 

 

En trist Oktober dag mistet også bestevenninna brått et kjært og nært familiemedlem. 

Jeg vet at julen blir spesiell uten din kjære mormor.  Jeg vet de siste årene har vært veldig tøffe med mange tøffe slag og tap  kjære Bibbi. Livet tar og og livet gir. Takk for gode stunder hvor vi har mimret, smilt og grått litt sammen det har bare gjort at vi står enda sterkere sammen enn før. 

 

Kjære Linda : Det traff hjertet mitt så å høre at du hadde mistet mammaen din i kreft.  Jeg gråter så lett når jeg leser dine fine innlegg om nærhet, kjærlighet og fine opplevelser dere har hatt sammen. Det er svært igjenkjennelig i forhold til min egen mamma. Jeg vet du har det fryktelig vondt og vil bare du skal vite at jeg er med deg i tankene. 

 

 KJÆRE VENNER HJERTET OG TANKENE VIL VÆRE HOS HVER OG EN AV DERE DENNE JULEN.

Jeg sender også varme tanker og klemmer til familiene til venner jeg har mistet. Det er dessverre altfor mange.  

Ingen er glemt. 

Men jeg tenker litt ekstra på foreldrene til Jan Werner  Helle og Tor Egil  hvert år, og nå også spesielt  Annci og Frank foreldrene til venninna mi Tonje som gikk bort så brått i fjor.

Jeg vet dere kjenner et gnagende og tungt savn. Det kjennes i hjertene på oss vennene også. Tro meg. 

Kjære du som kjenner deg ekstra ensom i julen. Du som savner familien din og eller venner. Hold ut. Du er ikke alene. Jeg holder deg i hånden. Ring meg så kan vi prate. Jeg bryr meg og vet at denne julen er tøff for mange av forskjellige årsaker. Men ensomhet og mangel på tilhørighet må være noe av det tøffeste. 

 

Kjære vennen min. Du som fortalte meg nylig at mammaen din har fått kreft dette året. Du er så nær hjertet mitt. Du gir meg så mye og er alltid raus på støtte og omsorg bare vit at jeg er med deg og dine også i glede og kamper som måtte komme. Jeg vet det er bare en ting av flere du står oppi og må være sterk for. Jeg er så stolt av vennskapet vårt og glad for all den trygghet vi har mellom oss. Du er alltid rask med å ta min hånd når jeg trenger det, vær aldri redd for å ta tak i min heller.

 

GOD JUL & GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN

Jeg sier som min kjære ” tante” Elisabeth!

VÆR STERK! Selv om ting er veldig tøft så ikke bli fortapt i mørket, vend blikket opp mot lyset!