Heter en rørende programserie på NRK der et knippe flotte ungdom kommer ut av det såkalte skapet for venner og familie.

Det er gripende. Modig og sterkt.  Men jeg synes helt ærlig at det er trist at vi i selv i 2016 synes dette er et tema. Hvorfor er fremdeles fordommene der ute? Hvorfor finnes det i det hele tatt et skap? Har ikke verdenssamfunnet kommet lenger?  Kjærligheten er like vakker uansett. Like viktig. Like ren.

 Dette sto  Wenche Lowzow og Kim Friele på barrikadene for i en mannsalder.  Deres kampvilje og åpenhet hjalp mange. Wenche Lowzow som dessverre gikk bort natt til lørdag 90 år gammel.Hun ble ble kjent som den første stortingspolitikeren som sto frem som homofil. I 1993 inngikk hun partnerskap med Kim Friele, den første kvinnen i landet som sto frem som homofil.

Jeg var 16 da jeg første gang opplevde en venninne betrodde meg sin innerste hemmelighet. Siden gang har jeg opplevd det flere ganger. Det er like sterkt og gripende hver gang. Jeg er stolt av dem som står opp for seg selv og slår et slag for ekte kjærlighet.

Mens andre er så redde for erkjennelsen eller sine egne følelser at de gjemmer de bort og orker hverken å tenke på den eller involvere seg i nye forhold. 

For mange er kjærligheten en vanskelig ting i seg selv.   Lykke formidlet i dag tar ofte utgangspunkt i at man er et par og familie. Det å være alene og å være ensom regnes nesten som det samme. Når vi idealiserer andre, gjør vi oss selv mindre. Vi tror vi må leve på samme måte som dem. Det skaper ensomhet.

Av og til spør jeg meg selv om det er lurest og gi opp.  Å bare innfinne seg med at den store kjærligheten ikke finnes for meg?

Mine søsken har funnet kjærligheten for lengst. Bestevenninnene mine forlover og gifter seg etter tur.  Klumpen i magen og halsen vokser seg bare større og større. Ikke misforstå det finnes ikke et fnugg av misunnelse. Bare sorg. En sorg som vokser seg bare større. 

Er jeg redd kjærligheten fordi jeg til nå bare har blitt brent? 

Eller det fordi jeg innerst inne ikke vet? 

For det er sannheten. Jeg vet ikke lenger. Ikke hundre prosent. 

Hvem jeg er. Hvem jeg liker best. Menn eller kvinner. 

Sannheten er at dette spørsmålet har lurt i bakhue mitt i lang tid, altfor lang tid.

Jeg  er redd. Fordømmelse og avstand mellom mennesker jeg er glad i hvis jeg sier dette høyt.

Mennesker jeg VET har sterke meninger i mot og blander kjærlighet med region.

Jeg er redd helvete……

Men skylder jeg ikke meg selv å finne den virkelige lykken?  Den jeg så ofte ser for mine øyne hos mine venner?

 

 

Jeg tenker på deg som skjøv meg vekk fordi jeg ikke likte den mannen du synes passet så godt til meg.

I flere år var du en enorm trygghet og glede for meg. En av mine aller nærmeste venner. Men du forsvant på grunn av for at jeg “ble for komplisert” for deg. 

Utdad virker du som det mest fordomsfrie menneske på jord.

Dessverre fikk jeg se og kjenne en annen side ikke mange får se.Det gjorde vondt.

Du knuste hjerte mitt og gjorde meg innmari redd for å gi samme tillit på nytt.

 

 Med stort vemod og tårer i øyene tenker jeg på en venn jeg aldri rakk og dele dette med.

Åhhh som jeg angrer min venn. Du ville forstått. 

Du ville trøstet og styrket meg. 

Jeg savner din trygge favn. 

Din tilstedeværelse mer enn ord kan beskrive.

 

Når jeg ser på ” Ut av skapet” tenker jeg hvilken befrielse det må være.

Hvilken lykke det må være å være 100% sikker og trygg på hvem man er og hva man føler.

Det kan ikke jeg si. Jeg kan ikke rope ut hverken det ene eller andre og  det smuldrer snart opp hjertet mitt.

Det eneste jeg kan si er at jeg lengter etter og kjenne kjærligheten brenne i hjertet mitt og en ekte sann forelskelse som kjennes fra hjerte og helt ut til fingerspissene. Det er lenge siden sist. Altfor lenge siden. 

Livet er til for å leves. 

Jeg er kanskje redd kjærligheten men jeg er enda mer redd for ensomheten.

Jeg har et stort personlig ønske og det er å oppleve ekte kjærlighet en gang i livet.

Den som intet våger. Intet vinner sies det.

Jeg samler mot og krefter til en dag å våge og satse.

Den dagen vil hjertet mitt forhåpentligvis settes fri.