Hjertet mitt skalv av frykt. Jeg var livredd.
Jeg vil aldri glemme trøsten jeg fant i ordene du skrev for 16 år siden.
Kjære Trine.
Det er godt over 10 år siden jeg gikk ut av videregående skole. Nå er det tantebarna mine som går inn hovedinngangen på skolen du forsatt jobber på.
Årene på videregående ga meg mye. Nye venner, selvtillit, trygghet og ikke minst ro. Skolegangen hadde til da gitt mange dårlige erfaringer med lærere som hadde gitt meg dype arr. Jeg var blitt ledd av og mobbet av både lærere og rektor på barne og ungdomskolen. Jeg vet de hadde fremstilt meg som en svak elev da jeg begynte på videregående og møtte deg. Det tok derimot ikke lang tid før jeg motbeviste tidligere påstander. Jeg fikk både 4 og 5 i fag som samfunnsfag, helse og for ikke og snakke om norsk. Jeg glemmer aldri en stil jeg fikk 6 på. Læreren synes den var så bra at han leste den opp for hele klassen. Jeg glemmer heller aldri da jeg sto med glans på en tverrfaglig eksamensoppgave helt på egen hånd. Mine medelever jobbet i grupper men jeg ville jobbe alene. Det er uten tvil en av de fineste øyeblikkene jeg har opplevd igjennom hele mine skolegang. Jeg vil aldri glemme tekstmeldingen jeg fikk av mattelæreren min etterpå “ I mine 27 år som lærer har jeg aldri vært mer stolt av en elev som jeg er av deg idag. Det var sterkt. Jeg har aldri glemt han og er han evig takknemlig for at han hadde troen på meg.
Dere var mange som hadde tro på meg. Nå var det ikke lenger ikke bare foreldrene mine. Jeg vil aldri glemme da du så meg rett inn i øynene og sa jeg skulle hatt saksøkt mine tidligere skoler for ikke og ha gitt meg bedre undervisning og skolegang. Blikket ditt var fast og varmt. Det betydde så mye at du sa nettopp det. Du har alltid hatt en unik evne til og løfte elevene dine opp og videre. Du traff meg i hjerte fra første stund Trine. Du var den første læreren jeg følte virkelig så hvilken kraft og evner som bor i meg. Jeg ser spesielt i ettertid hvor heldig jeg var som fikk ha timer med deg over flere år. Jeg elsket dem Trine. Jeg håper du vet det og at du så allerede da hvor mye jeg blomstret opp og ble trygg på deg. Jeg som tidligere hadde blitt sett så ned på og blitt kalt både arrogant og bortskjemt da jeg stilte motspørsmål mot enkelte lærere, en lærer prøvde til og med og skremme meg til taushet ved og si at jeg kom til å brenne i helvete. Jeg husker det så godt. Altfor godt ennå. Jeg var 13 år og gikk hjem gråtende til mamma og lurte på om jeg kom til å komme til dette veldig varme stedet. Den læreren satte en redsel i meg i mange år etterpå. Du derimot kunne jeg snakke om alt med. Du ga rom for alt. Det var en uvant men en veldig god følelse, vi kunne til og med være veldige uenige uten at du på noen måte synes noe mindre om meg for det.
Jeg lot deg komme tett inn på livet mitt. Jeg viste deg stolt bilder av tantebarna mine, vennene mine og jeg fortalte deg mye om hvor mye foreldrene mine har gjort for meg og hvor inderlig glad jeg er i dem. Vi snakket om stort og smått. Livet, kjærlighet, tillit og vennskap. Det som er morsomt er at vi har mye lik musikksmak, ja du har til og med danset med Jan Werner en gang, min kjære kamerat som til og med husket deg da jeg hilste fra deg til han på telefon.
Du var så trygg Trine. Så tilstedeværende. Du lever og ånder for jobben din og er flink til og se hver enkelt. Du så viljen i meg. Oppturer og nedturer. Jeg husker spesielt hvor stritt det var og finne utplasseringplass. De fleste ville ikke ha meg på grunn av rullestolen og tilrettelegging. Jeg husker det rant over for meg på et møte. Jeg viste tydelig min frustrasjon.Du la hånden din trøstende på armen min og sa høyt og tydelig “Silje vi skal finne en bra plass til deg. Det lover jeg deg” Du sluttet aldri å vise at du mente virkelig de ordene “Jeg er her for deg”. En mørk desember natt for 16 år siden trøstet du meg også igjennom en av de mørkeste netter i mitt liv.
En av mine aller nærmeste var nær ved å dø fra meg. Hjertet skalv av frykt, Jeg var livredd. Jeg lå i sengen og strigråt ned i puten av redsel.Jeg vil aldri glemme de gode, trøstende og varme ordene du skrev den gangen Trine. Det rørte en sår og redd sjel mer enn ord kan beskrive.
Mange vil kanskje stusse over hvor uvanlig det er og slippe en lærer så tett inn på livet sitt. Lærere er vel noe av det siste ungdom på videregående tar seg tid til og bry seg så veldig mye om tenker nok noen. Det er nok sant, men det handler om kjemi og at noen ganger i livet treffer man mennesker som treffer deg rett i hjerte og som blir der.
Du har alltid holdt løftet ditt. Vi mistet ikke kontakten etter jeg kjørte ut av hovedinngangen for siste gang. Hver bursdag og jul sendte vi tekstmeldinger til hverandre. Nå har vi Facebook. Hjertet mitt blir like hoppende glad når tilfeldighetene gjør at vi treffer hverandre. Gjerne på konserter for som sagt vi har veldig lik musikksmak. Gjensynsgleden og klemmen er alltid like hjertelig.
En desemberdag for 2 år siden da livet var ekstra rått og vanskelig og hjertet var i sjokk og fylt av redsel ba du meg komme innom kontoret ditt for en god prat og gode klemmer. Jeg ble så rørt. Den vakre og sterke stunden vi delte betydde så utrolig mye i en sår og vanskelig tid. Vi hadde ikke sett hverandre på flere år før dette møtet og jeg smiler når jeg tenker på hvor hjertelig du utbrøt : “Herregud så godt det er å se deg”. Din favn har alltid vært like stor og det at du tar tid til å bry deg så mye også om dine tidligere elever gjør deg til en lærer av de sjeldne. Det har vært utrolig morsomt å se at du har gått inn i politikken. Jeg er nok ikke like blå som deg men jeg er sikker på at du kan utgjøre en god forskjell. Jeg vet jo hvilken engasjert ildsjel du er og hvor mye du brenner for hjertesakene dine. Dette året har det også vært ekstra stas å diskutere politikk med deg da jeg selv har vært ute i media med en viktig sak i forhold utenlandsreiser med BPA. En sak jeg vet du gir meg 100% støtte på.
Jeg er deg også evig takknemlig for et menneske du brakte inn i livet mitt. Marita. En sann engel av et menneske som du ansatte som min skoleassistent for 15 år siden. Jeg er så utrolig glad i henne. Et menneske som heller aldri har sluppet taket som gikk fra og være assistenten min i noen år til og bli en trygg og god venninne som jeg kan snakke om alt med og som jeg har et fantastisk vennskap med. Jeg vet det gledet deg stort da jeg i vår fortalte at hun også er blitt BPA assistenten min. Vi har det så fint. Hun tilfører livet mitt så mye glede, trygghet og ro. Skolegangen min fikk en fryktelig røff start og det var til tider grusomme tunge tak men de siste årene ble uten tvil de beste. Jeg møtte de beste til slutt.
Jeg håper andre lærere, assistenter, rådgivere og helsepersonell kan lære og få en vekker av dette innlegget. Se de menneskene du jobber med. Lytt og bry deg med hjerte og sjel. Det kan utgjøre en så stor forskjell at det forandrer menneskers liv. Slike mennesker er det umulig og glemme.
Tusen takk for at du er en av dem Trine. Jeg vil alltid være veldig glad i deg!
