Har du et øyeblikk i livet du stadig ligger og grubler på eller en hemmelighet du gjerne ville ha fortalt? I podkastserien Elefanten gyver seks modige mennesker løs på det ugjorte og usagte i livet sitt. De kontakter ekskjærester, tidligere plageånder eller egne foreldre for å rydde opp. Denne serien gjorde et sterkt og rørende inntrykk på meg og jeg har gledet meg til å anbefale den på bloggen min. Seks ulike mennesker med seks forskjellige men sterke historier. 

Episode 1 : Grethe. 

For 20 år siden møtte filmregissør Grethe Bøe en ukjent som uten å vite det reddet livet hennes. Nå ønsker hun å spore henne opp, fortelle historien sin og endelig få takke. 

På utsiden var hun den vakre og vellykkede filmskaperen. Men en stund ønsket Grethe Bøe bare å dø.Det var det året det var vinter-OL i Negano. 1998. SAS-reklamen Grethe Bøe hadde spilt inn sammen med Vegard Ulvang og de andre skigutta fylte pausene på TV2. Den 26 år gamle regissøren, skuespilleren og modellen hadde rollen som flyvertinne. Det føltes så absurd å se seg selv stråle igjennom skjermen. I virkeligheten, samme tid, lå hun hjemme på badegulvet og spydde, med oppskårede blodige armer.

– Vel vitende om at hun var gravid, sinnssyk, og helt alene. Kontrasten var vanvittig. Det var nok ingen som kunne forestille seg at hun var der.

Det er nå over 20 år, fire spillefilmer, og flere nasjonale og internasjonale priser siden regissøren var alvorlig psykisk syk. 

Det ingen visste den gangen, ikke en gang hennes nærmeste, var at den unge, lovende filmskaperen, med regiutdannelse fra New York, som allerede som 22-åring hadde jobbet med Steven Spielberg, befant seg på ett bunnpunkt i livet.

Flyvertinnesmilet hadde hun brukt så lenge hun kunne huske, klistret det over sannheten. Nå, 20 år senere, har hun gjort noe hun aldri trodde at hun skulle våge: Stå fram offentlig med sin historie.

I podcasten Elefanten i NRK forteller hun om overgrepene i barndommen. Om hvordan hun holdt alt inni seg. Om hvordan hun etter hvert lindret den indre smerten med selvskading. Om at det til slutt bare skulle et vindpust til for at hun skulle knekke. Om psykisk sykdom. Og om redningen, som dukket opp, fra uventet hold, bokstavelig talt som en hjelpende hånd.

Da hun kom tilbake fra USA som 24-åring, gikk det bratt nedover. Et usunt forhold ble det utløsende. Selvskadingen hun tidligere hadde påført seg i desperate øyeblikk, begynte å skje daglig.

Det var på sitt mest hjelpeløse at hun ble gravid. At hun skulle oppleve hvor lite som skal til for at livet skal dyttes tilbake i kurs. Det er nærmest en klisje, at et smil, noen vennlige ord kan redde dagen. For Grethe utgjorde noen setninger forskjellen mellom liv og død.

– Det var ganske dramatisk. Jeg hadde hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme red.anm.) og ble bare tynnere og tynnere.

Fire måneder på vei, tynn, blek og oppskåret, måtte hun til slutt oppsøke en jordmor.

Hva hun gjennomgikk ble plutselig umulig å skjule. Jordmoren måtte måle blodtrykket. Armene, som var fulle av arr, sår og ferske kutt, måtte blottlegges. Hva ville jordmoren si? At hun ikke ville kunne ha omsorgen for barnet? Ville de ta det fra henne? 

Jordmoren reagerte ikke slik hun hadde fryktet. Hun tok tak armen hennes, med et forsiktig grep, og sa med varme i stemmen «Jenta mi. Dette har jeg sett mange ganger før».

 Jordmoren sa rolig at det var ingen grunn til hun ikke skulle bli en like god mor som alle andre.

– Det gjorde noe. Det var tre setninger, som skulle endre alt. Det var som å få frelse. Hun ble ikke dømt. I stedet så hun meg som en ressursperson. Å bli møtt av noen som reagerte med å avdramatisere det, men som samtidig ikke  det, var utrolig viktig.

I podcasten oppsøker hun jordmoren for å takke henne. Hør Grete gjenfortelle den sterke historien, ikke minst hør det hjertevarme møte med jordmoren her.

 

Episode 2 : Trond

På det første møtet på ungdomsskolen ble mobbeofferet Trond ydmyket for livet. Som voksen har han fortsatt å leve i skjul for plageåndene. Nå vil han slutte å gjemme seg og konfrontere dem. Kanskje var han ikke så alene som han alltid har trodd? Trond Stensland ble nesten mobbet til døde. En skoletur kunne nesten blitt fatal. Trond er god i kunnskapslekter noe klassekameratene liker svært dårlig. I fritimen blir han totalt overfalt  Han blir sparket og slått med mange skuelystne tilstede. Han kommer til et punkt der han vurderer og henge seg med et tau i skogen med plageåndene sine hakk i hjel. En lærer blir heldigvis varslet, og hentet en gråtende tilbake til skolen.

Læreren ønsker som så mange ganger tidligere at de som plaget han skal gjøre opp med Trond og be om unnskyldning. Noe Trond er selv er drittlei av han vet hvordan de er og at en påtvunget unnskyldning aldri gjør ting bedre, heller det stikk motsatte. Trond har i mange år skjult seg fra de som mobbet han i barndommen, han seiler under falskt flagg på facebook og tar aldri båten fra Bergen til Høyanger lenger. I frykt for å møte noen av dem som gjorde skolehverdagen hans til et sant helvete. Han ønsker ikke at noen av dem skal vite at han eksisterer engang. Men i denne episoden av ” Elefanten” tar Trond et oppgjør med fortiden. Han gir reporteren en lang liste over navn over mennesker som kan ha sett noe, andre som kanskje slo. Mange av de som blir ringt til har få eller ingen opplysninger i starten. Dette er tydeligvis noe man verken vil huske eller innrømme og ha sett og langt mindre vært delaktig i. Men etter som reporteren ringer rundt tegner det seg også etterhvert et annet bilde. Det er flere som har opplevd og bli mobbet i Høyanger også i Tronds egen klasse. Høyanger viser være en versting når det gjelder mobbing, så sent som i 2014 fikk kommunen som den første i landet en bot på hundre tusen kr på grunn en mobbesak på samme skole Trond gikk på 15 år tidligere.  Reporteren kommer i snakk med en Tronds aller verste fiender fra den tiden. Erik. Trond og Erik møtes og får et sterkt møte, nesten 20 år etter hendelsen som merket Trond for livet.  Du kan høre det sterke møte her.

Episode 3: Flavia 

I et familieselskap kommer det fram at faren til Flavia kanskje ikke var jagerflypilot, slik barna i alle år har trodd. Men ingen våger å ta opp spørsmålet. Flavia legger ut på en reise, der hun vil finne ut mer om sin far, både hva hun betyr for ham og hvem han er. 

Det er hemmeligheter i alle familier. Kanskje av og til noen løgner også?  Noen mennesker pynter på sannheter og eller dikter opp historier som de kan høste både ros og respekt for? Men hva skjer  når glansbildet sprekker og løgnene kommer fram i lyset? Kjenner du dine kjære i det hele tatt? Må man på en annen side jakte på sannheter for en hver pris? Flavia er jo glad i faren sin tross alt. Denne episoden handler om søk etter svar.  Etter ærlighet og kjærlighet fra en far som kanskje ikke er helt den mannen han har ønsket å fremstå for omverden at han er. Denne episoden får deg til å tenke på hvor viktig det er å være ærlig og tro mot deg selv og andre.  Å pynte på sannheter er en ting, å fare med løgn for å opphøye seg selv kan sette dype spor. Hør episoden her. 

Episode 4:  Ester 

For ti år siden gjorde Ester det slutt med kjæresten – i redsel for at han skulle dumpe henne. Det har hun brukt mye tid på å angre på, og hun ender stadig opp med å sammenligne nye kjærester med eksen. Nå vil hun kontakte ham for å komme seg videre. Ester har god utdannelse og har ofte fått de jobbene hun har ønsket. Men det er et felt i livet hun synes er veldig vanskelig, men er det hun ønsker seg aller, aller mest. Å finne kjærligheten. Ester forteller om savn etter tosomhet. Kjærlighet og varme. Hun har aldri kommet videre etter hun dumpet eksen for ti år siden. Mannen hun elsket men skjøv fra seg av ren frykt.  Frykt for å fremtidige problemer og den evige følelsen av at han hadde alt, og at han en dag ville innse at han kunne få noen bedre enn henne.  Episoden gir meg personlig gjenkjennelige tanker og følelser i mine egne tidligere forhold. Det er så lett å kjenne på at andre er bedre enn deg selv. Det har mye med å bli trygg i seg selv og få ro rundt sin egen usikkerhet og selvtillit i relasjoner til andre mennesker. Samtalen med eksen blir en fin opplevelse og vi får håpe Ester nå er klar til å møte den store kjærligheten. Hør episoden her. 

 

 Episode 5 :  Ylva 

18 år gamle Ylva har levd med en kreftsyk mor siden ungdomsolen. Da moren Vera ble syk, var familien enige om at de skulle kunne snakke om alt. Dele tanker og følelser. Frykt og tårer så vel som latter og smil. Men da moren ikke ble så fort frisk som man først trodde blir de åpne samtalene vanskeligere. ” Det er vondt å høre mamma gråte. Det blir til at man vil skåne hverandre sier Ylva. Hvis man lever oppi alvorlig sykdom lenge nok lærer man seg også å takle krisesituasjoner.  Hun gråter ikke lenger når de må tilkalle ambulanse”. Man skjerper seg og mer opptatt av at mamma skal føle at det går bra. Holde henne i hånden og få henne til å puste rolig.”  Ylva bærer mye selv, enn og mye moren hadde ønsket at de kunne dele. Hva sier forresten en mor til en datter som er redd for å stå alene? “Det tyngste for meg er å innse at mamma er syk og at det kanskje ikke går bra? Ylva er datter av nylig avdøde  Vera Micaelsen.  Forfatteren og programlederen jeg fikk så sans for da hun var programleder for “God Elg” på 90 tallet. Jeg var så heldig og få en dag sammen med Vera som 12 åring. Det ble et lekent, varmt og hjertelig møte jeg aldri vil glemme. Episoden om Ylva forteller mye om hvordan det er å være pårørende. Den sier mye om kjærlighet og frykt og hvor viktig det er og å leve i nuet og ikke ha ting ugjort eller usagt. Den handler rett og slett om å ta farvel.  Episoden er så  sterk og hjerteskjærende. Jeg er selv datter til en mor som er kreftsyk og klarer derfor ikke å skrive flere detaljer rundt episodens innhold, men anbefaler sterkt å lytte på den. Du finner den hjerteknusende episoden her. 

 

Episode 6 : Maria

Maria Mena er en artist jeg har lyttet til masse siden hun slo igjennom som 16 åring i 2002. Sangen “My Lullaby” har alltid vært en stor favoritt. Sangen hun en gang skrev kun for å utløp for sine egne følelser og tanker rundt det å ha en røff og vanskelig barndom. En barndom som krevde mye av henne og ga henne i tidelig alder mye ansvar. Akkurat sangen My Lullaby  er skrevet som et farvel med moren som hun brøt kontakten med i en alder av 11 år.  Hun flytter til sin far som hun heller ikke på dette tidspunktet har så mange barndomsminner av så det føles som hun skal flytte til en fremmed. Leiligheten til faren er liten så hun ligger på en enkel madrass i stua. Hun har forsørget seg sjøl siden ungdomskolen. Å skrive sanger har vært veldig viktig for henne, spesielt i vanskelige perioder. 

Faren Charles gir henne en demo innspilling i bursdagsgave på 14 års dagen. Hun spiller blant annet inn My Lullaby. Faren går så til en av toppene i platebransjen, Rune Lem. Platedirektøren som er kjent for å være både brå og streng blir rørt til tårer. I løpet av 15 minutter kan Marias far skrive under på en platekontrakt for datteren. Rune gjør så et valg som Maria sier reddet livet hennes. Siden Maria bare er 14 år den gangen kunne alle rettigheter blitt gitt til foreldrene hennes. Men Rune får samlet de fraskilte foreldrene og får dem til å skrive under på at alle rettighetene skal gå til Maria selv. Rune blir en stor og god trygghet i livet hennes. Nesten som en far der han drar henne med på familieferier og tar vare på henne som om hun skulle vært datteren hans.  Han får henne til og med fra å gifte seg som 18 åring, noe Maria er takknemlig og lattermild over å fortelle idag. Maria ønsker i denne episoden og takke Rune for alt han har gjort for henne. Man skjønner veldig tydelig at denne mannen har vært helt avgjørende for livet hennes. Hør den rørende episoden her