Barnet i vinduet. (Basert på min egen barndom)
Barnet i vinduet titter vemodig ut på gata.
Blikket faller på lekeplassen og huskene like ved.
Hun ser ungene på lekeplassen smile å le.
Hun blir trist for hun vet hun aldri får bli med.
Barnet sitter i trappa.
Hun ser barna gå forbi.
Hun roper på dem.
De vil ikke høre.
De begynner å løpe.
Ingen vil leke.
Ingen vil se.
Hva hjelper det med dukker og barbiehus når hun ikke har noen
å dele leken med?
Tunge stunder.
Tunge år.
Barnet vokser og reiser seg fra vonde sår.
Snart venter en ny vår.
En ny sjanse.
Et fremmed sted.
Et nytt håp å fylle hjerte med.
Endelig får barnet fred.
Endelig får hun venner å vokse opp med.
Barnet i vinduet har blitt stor.
Hun sitter fortsatt i vindu av og til.
Men smerten i hjertet føles mye mere mild.
I dag føles det godt å være til.