En uforglemmelig kveld med Tore Petterson, på en helt vanlig mandag fylte han verdensteatret i Sandefjord til siste rad. Han hadde publikum i sin hule hånd fra første stund. Ikke bare fordi han fikk oss til å skrattle men mest fordi han hadde en viktig historie å fortelle.
Vi har alle sett Tore Petterson på tv. Noen av oss smeltet for han allerede da han og bestevennen Adam var med i tvserien “Sofa” på NRK, andre først da han ble dommer i “Skal vi danse”. Idag har han også en egen podcast sammen med Adam som heter “Kommentarfeltet”. Men visste du også at Tore holder foredrag? Foreldrenettverket 13 + i Sandefjord var arrangører for denne kvelden. En kveld som skulle vise seg og bli både sterk og lærerik. Tore sitt foredrag handlet nemlig om mobbing.Noe Tore dessverre har lang og smertefull erfaring med fra oppveksten.
Idag derimot mener han det er en gave å være annerledes. Mannen er brennende engasjert. Tydelig og sterk. Det er nesten ikke til å fatte at den samme mannen som får salen til runge av latter og klappe begeistret, ble banket og slått i årevis. Ofte satt han og bekymret seg for hvordan han skulle komme seg fra matte timen til gym timen uten å bli banka opp. Dette tok mye mer energi og tanker fra ham enn det å følge nøye med i timen. Ofte sto også plageåndene og ventet på ham også etter skoletid. Både lærene og rektor visste om mobbingen uten og gjøre noe. Tore likte ikke fotball, han ville heller danse og synge. Noen mente kanskje at når han skilte seg ut litt måtte han regne med litt? Men og ta han i å røyke det gjorde de hvis noen hadde satt seg ned og tatt en samtale med ham hadde de mest sannsynlig fått vite at det var da han sto og røykte noen først snakket til ham på fire måneder. Alt har en grunn. Jeg svelget hardt. Jeg kjente meg så godt igjen, jeg vet hvordan det er å gå ukevis og lure på om noen vil snakke med meg eller overse meg totalt store deler av barneskolen ble preget av det.Tore hadde 11 plageånder i oppveksten. De sto med balltre og gjetninger klare for å banke han utenfor en hver fest. Kun 1 av dem lever idag.
Mobbing er ikke et problem men et symptom på at noe er galt mener Tore. Han visste ikke hvilke mørke hemmeligheter mobberene hans gikk og bar på. En vokste opp med en forelder i narkorus en annen opplevde at far slo den alkoholiserte moren hans. Uansett hva som er grunnen til at noen begynner å mobbe mener Tore og jeg at dårlige holdninger er lært. Barn lytter til foreldre sine og ser opp til dem. Det kan være så lite som å himle med øynene når noen går forbi eller som jeg opplevde og få døra slengt i trynet ved et bursdagsselskap fordi bursdagsbarnet plutselig hadde ombestemt seg og ikke vil ha meg der likevel. Den tause avstanden mellom meg og jevnaldrene er noe jeg kjente på i årevis. Tore tar et oppgjør med mange ting. Ulikheter. Det ble gjort en undersøkelse for 2 år siden der godt over 60 prosent av ungdomskole elever ønsket karakterer. Han mente det er de flinkeste elevene som har talt, de som stadig får skryt av lærerne for godt skolearbeid. ” De får skryt mens en annen får stadig påpekt hva han er svakest i. ” Jeg trengte ikke høre 8 ganger om dagen at jeg var dum fordi jeg sleit i med matte. Vi må tørre og snu på spørsmålet av og til. Jeg trengte ikke den informasjonen. Jeg er ikke dum jeg er bare ikke god på de samme tingene som deg.” Han mener at hverken lærere eller ansatte i barnehager bør bli ansatt før de har tatt tak i sin egen bagasje. “Hvis du har opplevd mye dritt sjøl og bærer på mye kan det være vanskelig å være rasjonell i en krevende situasjon” Sier han bestemt noe jeg er så hjertens enig i.
Det viktigste vi kan gi barn og unge er en grunnlinje som er OK. En indre selvsikkerhet. Selvtillit mener han er ytre styrt av prestasjoner, karakterer og likes. Det er et definisjons spørsmål selvfølgelig, men han mener at selvtillit er noe som bygges opp av menneskene rundt oss. Men at det er en grunnmur av selvsikkerhet som gir en god selvfølelse. Det er ikke noe vits i at vi skal være helt like, vi er helt avhengig av at vi finner vår ting, at vi finner ut hvem vi er. Vi trenger alle typer mennesker. En kirurg kan ikke utføre en operasjon hvis ikke noen har vasket grundig og godt i operasjonsalen først. Vi må alle finne noe vi er gode på, og vi må bygge hverandre gode. Han slår et viktig slag for at barn og unge må følge sin egen vei, ikke følge etter hva “alle andre gjør.” Men at alle, unge som voksne må våge å være seg selv 100%. Voksne mobber også og i det øyeblikket noen mobber eller gjør oss usikre blir vi som små barn. Mobbing skjer overalt på skolen og på arbeidsplasser. Det handler om hvordan vi behandler hverandre og hvordan vi ser hverandre og møter hverandre.
Tore er åpen, ærlig og uredd for å snakke om det meste, enten det er om sin egen mobbehistorie, økonomiske kniper eller at han er en fri, stolt og glad homo. Jeg beundrer han og motet hans. Alle har en historie. Noen ganger må vi sette oss ned å lytte for og forstå bakgrunnhistoriene til hvorfor mennesker er som de er. Han fortalte blant annet om en venninne som var mye syk. Hun klagde på helsa dag ut og dag inn. En dag fikk Tore nok og satte seg ned med henne og tok en ærlig prat med henne. Det viste seg da at hun hadde hatt en fraværende mor fra hun var liten, utenom da hun var syk, da stilte moren opp 100 % og så henne. Så lenge var det hun kjente best til, det var når hun var syk hun ble mest sett. Tore viste henne at hun har mange flere sider ved livet hun kan bli sett for. Få anerkjennelse og bekreftelse på. Jeg synes det var så rørende gjort av ham at han tok seg tid til å få innsikt i historien og bakgrunnen til venninnen, det er noe vi alle bør bli flinkere til.
Tore begeistrer med sitt foredrag. Kanskje han også provoserer litt men han våger og dele sine tanker om mange viktige tema. Til og med de unges kjønns drift og porno “vaner” snakker han uanstrengt og ærlig om, alt for å vekke tankene til de mange foreldre som sitter i salen.Voksne har et ansvar om å være gode moralske forbilder. Han legger vekt på hvor viktig det er å snakke med barna sine og sørge for at de har best mulig forhold til seg selv, sin egen kropp og egne grenser. Tore sitt foredrag var varmt, tankevekkende og inspirerende. Jeg har alltid følt meg annerledes. Alltid skilt meg ut både på grunn av jeg sitter i rullestol, men vel så mye på grunn av at jeg har koreansk utseende, enkelte av mine livs valg og at jeg kan forelske meg dypt og inderlig i kvinner. Jeg har slitt med og akseptere min annerledeshet store deler av livet, jeg måtte bli voksen før jeg synes det var greiere. Det er derfor så herlig å oppleve mennesker som Tore som omfavner livets annerledeshet med stolthet og glede. For han har så rett når han sier at alle mennesker er født med en bankkonto full av verdi som aldri blir tom. Vi er den vi er og vi her for en grunn.
Kjære Tore ❤️. Takk for en uforglemmelig kveld og en viktig påminnelse om at det å være annerledes er en gave og ikke en byrde, en gave som bør omfavnes med stolthet!