Jeg er så lei
Av hele tiden å forsvare vårt forhold
Ingen tror at jeg virkelig har valgt deg
Du kan jo bedre sier de
Vet bedre
Fortjener bedre
Men mitt liv ble fullstendig da jeg traff deg
Før deg
Snublet jeg
Jeg klarte ikke nyte livet
Redd for å falle
Ikke kunne gå ut
Med verdighet
Så traff jeg deg
Tvilende i starten
Jeg skjulte deg
Gjemte deg for andre
Ville ikke vite av deg
Heldigvis våknet jeg
Og vi er nå ett
Jeg kan ikke tenke meg et liv
Uten deg
Selv om det skjer at du hindrer meg
i å komme inn
Men det er ikke din skyld
Det er aldri din skyld
For det er ikke du som begrenser meg
Men barrierene og fordommene
Som er menneskeskapte
Sammen skal vi bryte disse
Forholdet vårt er trygt
Og for alltid
Rullestolen min 
Tekst: Helle-Viv Helle Magnerud
Kjære Helle- Viv! Jeg beundrer deg! Du er tøff, ærlig, omtenksom og et forbilde for mange.
Sterk, stolt og synlig. Mor til en voksen datter, i jobb og reiseglad. Takk for ditt bidrag til å gjøre BPA bedre og mer likestilt i Norge. Måtte det ikke bli så lenge til vi sees igjen!
