Norge og verden er i krise på grunn av Corona viruset. Norge og flere land er stengt ned. Skoler, flyplasser uteliv og restaurant bransjen og sist men ikke minst underholdningsbransjen.
Kultur. Hva hadde vel vel livet mitt vært uten min store lidenskap for sang, musikk, konserter og teater? Denne interessen, gleden og forkjærligheten har farget livet mitt og dagene mine i de vakreste toner og farger i årevis. Nå går det norske kulturlivet igjennom den største krisen noensinne. Det står og lese at denne bransjen kan tape over 200 millioner bare på 2 måneder.
Jeg kjenner skuffelsene svir i magen. Sist uke ble en konsert med Lewi Bergerud utsatt. 21 Mars har jeg også ventet på med fryd og lengsel da jeg endelig skulle jeg på en av mine største musikalfavoritter Chess som hadde premiere på Folketeatret i Oslo 13 Februar. Slike begivenheter er utrolig store og viktige gleder for meg, og det som gjør denne forestillingen ekstra staselig for meg personlig er at min gode venninne Elisabeth Andreassen har en sentral rolle i stykket. Jeg håper virkelig forestillingene blir flyttet på når denne stormen av en pandemi er over.Men uansett har jeg tatt det valget at jeg ikke kommer til og hente ut refusjon av mine kjøpe billetter, hverken når det gjelder CHESS, (Som jeg forøvrig har betalt dobbelt for men det er en annen historie som vi kan ta når ting har løyet) Stepen Ackles som jeg skulle med stort gledelig hjerte oppleve enda en gang denne våren. Jeg visste også denne kvelden ville bli en viktig og hjertevarm kveld tiden vil vise om også disse forestillingene blir flyttet på. I august frykter jeg også og få min aller største konsertdrøm knust hvis ikke dette grusomme viruset er borte. Celine Dion. En drøm jeg har håpet på i 25 år!
Veldig mange men absolutt ikke alle har et veldig sterkt forhold til kultur og det og gå på konsert, show og teater. Noen lever også kanskje i den tro at de er søkkrike. Det er mange år siden jeg forsto at virkeligheten ikke nødvendigvis ikke er slik. Jeg har kjent både artister og bransjefolk innenfor norsk kulturliv i 20 år og vet det ligger enormt mye jobb og økonomi så si bak hver eneste oppsetting, turne og eller gigg. Artister, produksjonsselskap, bookingbyrå, managere osv det finnes både mange mennesker og detaljer i hverdagen til en artist som en vanlig publikummer ikke enser en tanke. De aller fleste av oss kjøper billetter kun med tanken på opplevelsen og underholdningsverdien i det uten og ha en anelse om hvor mye jobb som ligger bak for og få det til. Kultur i Norge er veldig viktig for mange, likevel opplever mange artister at de nærmest må krige for og bli forstått. I fjor gikk Bjørn Eidsvåg ut og kjempet mot radiokanalene fordi han opplever musikken hans blir altfor lite spilt i enkelte staskanaler. Du finner saken her. Jeg håper kanalene bruker hjertet og viser solidaritet med norske artister i denne vanskelige tiden vi står i. Nå er tiden kommet for og stå sammen som et sterkt samfunn i forhold til alt av næring også denne bransjen som jeg dessverre er redd mange tar litt for lett på som publikummer.
VÆR RAUS OG VIS SOLIDARITET VED OG IKKE KREVE PENGENE TILBAKE FRA BILLETTENE DU HAR KJØPT.
Dette er tiden for og gi noe tilbake for den gleden, varmen og trøsten de så ofte fyller hjertene våre med. Til alle artister som gleder mitt hjertet. Thank you for the music! Stay strong. ❤️
