Den 5 Mars var det duket for den årlige konferansen til Mental Helse, som dette året gikk i dybden på problematikken rundt menn og selvmord. I den forbindelse ble kampanjen #Strongnotsilent# landsert. En kampanje som jeg med et engasjert og ømt hjerte er med og fronter.
Det er skapt et ideal om å være en sterk mann. Skammen over å ikke strekke til eller passe inn i et forventet ideal, stigmatiseringen rundt åpenhet om følelser, er med på å opprettholde at mange menn lider i stillhet og ikke søker hjelp i tide. For noen blir denne stillheten til et altoppslukende mørke som på tragisk vis ender med et selvmord. Vi håper at årets kampanje kan bidra til endring, og vise frem sterke menn som også kan snakke om følelser.De siste tallene fra Folkehelseinstituttet fra 2018 viser at 674 mennesker begikk selvmord i Norge. 472 av disse var menn. Det er 9 menn hver eneste uke. Vi kan ikke sitte stille og se på en slik utvikling.
Flertallet av disse mennene har ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet. Vi kan ikke sitte stille å se på en slik utvikling. Derfor samarbeider Mental Helse og Torp&Co Klinikken om #StrongNotSilent-kampanjen.
Solveig Kloppen ledet konferansen som besto av både fagkunnskap innenfor selvmord problematikk. Det vil si forskning og studier som er gjort rundt dette tema godt blanda med sterke, personlige beretninger blant annet av Norges mest kjente Grand Prix kommentator Jostein Pedersen og tidligere fotballproff Claus Lundekvam. Begge vet hva det vil si og leve i bratt oppoverbakke og kjenne mørket og smerten kvele seg rundt halsen på seg og begge kom med råsterke beretninger fra sine liv.
Her er noen fakta om menn og selvmord i Norge idag :
- Over 100 menn under 35 tar livet sitt hvert år.
- Flertallet av mennene som tar livet sitt har ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet.
- Antagelsen av at selvmordet skyldes psykisk sykdom kan være et hinder for og identifisere selvmordsfare.
- Ofte avskåret som en impulsiv handling gjerne i kombinasjon av kjærlighetssorg, rus og finanskriser.
- Dårlig kompetanse hos fastleger. Mangel på kunnskap på selvmord hos mennesker med høy mestringsevne blir trukket fram hos mange etterlatte med tanke på egne og helsepersonell muligheter til å identifisere en selvmords krise.
- Mangel på kunnskap om selvmord uten årsak i psykisk lidelse.
- Mange fremstår som om alt går på skinner fram til de tar livet sitt.
- Mange fremstår som om de har mange ønsker og planer i nær fremtid mens sannheten er at de har bestemt seg.
Ulike kjente personer har engasjert seg i kampanjen her ser du noen av dem. For meg personlig kom ønsket om å bidra i denne kampanjen etter og ha kjent både redsel og sorg på kroppen.Jeg var derfor ikke treg med og svare ja da jeg fikk en forespørsel fra Mental helse om å bidra. Jeg har flere nære venner som har selvmordsforsøk bak seg, helt fra jeg var ganske ung har jeg opplevd og få være en betrodd venn i flere venners livskriser. Betroelsene kom både via håndskrevende brev, tekstmeldinger og dype samtaler ansikt til ansikt. En veldig kjær venn forlot dessverre vår verden. Noe som rystet meg i flere år etterpå.Savnet rev og slet i meg. Sannheten er at det alltid vil gjøre det. Han hadde betydd noe helt spesielt for meg. Tårene renner mens jeg skriver nå, for det får meg også til å tenke på en nær barndomsvenninne som sleit store deler av tenårene og til langt ut i voksenlivet. Venner sviktet henne, men vi har vært nære helt fra barneskolen av, vårt vennskap og vårt bånd vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, fordi hun og vårt vennskap har lært meg hel del om det og være en raus, tålmodig og tolerant venn når krisen og sykdom rammer og jeg ventet alltid på at hun fikk mindre restriksjoner slik at vi kunne ringes og møtes uavhengig om hun var innlagt eller ikke, fant jeg alltid tid til å se venninna mi.
Jeg har alltid ønsket og stille opp og være der for vennene mine. Det kjennes som et dypt stikk i hjertet når jeg tenker på en kamerat jeg har kjent helt siden barndommen, som fikk en psykisk lidelse i ung alder og som jeg vet sliter ennå. Vi var gode, nære venner i mange, mange år og jeg er forsatt veldig glad i ham, men våre veier er stengt. Noe jeg synes er vondt og fryktelig sårt den dag idag for jeg kjenner jeg bryr meg veldig om han ennå. Jeg vil alltid gjøre det. Hvis du leser dette, vit at jeg alltid vil finnes her for deg. 💙
Jeg har alltid hatt et behov for og verne om vennene mine. I midten av tjueårene gikk en annen venninne av meg igjennom sitt livs verste år etter en svært traumatisk opplevelse. Jeg kommer aldri til og glemme de sorgfulle øynene hennes som fylte seg opp med tårer igjen og igjen, de lavtmeldte hiksta, telefonene som glødet både natt og dag dette året. Jeg visste hun var i en dyp og vanskelig krise og at det eneste jeg kunne gjøre var og holde meg nær henne, lytte og støtte. Igjen opplevde jeg at det ga meg noe. En lærdom. En dypere forståelse for et annet menneskes smerte og viktigheten av å stå der stø som et fjell. Dette året gjorde noe med oss, det skapte et nært og helt spesielt bånd mellom oss som jeg bare vet vil vare livet ut.
Jeg bidrar i denne kampanjen som pårørende. Du kan lese min lille hjertetekst her. På kampanjen sin nettside kan du laste opp ditt eget bilde og være med og vise støtte DU OGSÅ! Det handler om liv og vi har ingen flere og miste.
💙💙💙
