Oktober er rosa måned. Vi blir minnet om at vi må huske å kjøpe sløyfe, armbånd og være med på arrangementer for å støtte bekjempelsen mot brystkreft I alle medier. Tv, radio, aviser blir denne diagnosen satt et en enormt fokus på. Faktisk over hele verden har man fokus på Brystkreft i Oktober. Hvorfor får brystkreft stort fokus hvert eneste år?
Dette er bare et lite utdrag av produkter man kan få kjøpt for å støtte Rosa Sløyfe aksjonen. For sløyfa er bare et produkt av mange. Man får kjøpt vesker, kopper, sekker, vanter, kortholder, pin som for anledningen fornyes hvert år, musematte ja lista er ennå lenger.
Dette føles som å banne kirka og jeg mener virkelig ikke å såre brystkreftpasienter med dette innlegget. Tvert i mot. Jeg støtter og beundrer en hver kreftkriger.
Det jeg gjerne vil si er at finnes mange kreftdiagnoser som ikke er i nærheten av og få samme fokus.
Joda jeg vet Kreftforeningen har både krafttak mot kreft hvert år og julestjerner og jeg tviler ikke på at de gjør en fantastisk god jobb men likevel gjør det litt vondt i hjerte. Jeg er selv pårørende til noen med en kreft diagnose som virker langt unna fokus.
Et hvert sykdomsforløp er forskjellig fra pasient til pasient. Men jeg vil våge å si at kampen i seg selv er nervepirrende og krevende påkjenning.
Bare å høre ordene : ” Du har kreft” kan vippe den sterkeste over pinnen av sjokk og uten fotfeste den første tiden.
Noen blir friskmeldt etter en operasjon andre må ha cellegift og stråling som livsforlengede medisin Noen får også tilbud om en knalltøff stamcelle behandling hvis legene mener kroppen er sterk nok.
Har man kreft og må igjennom en tøff kamp er det tøft og vanskelig uansett diagnose.
Nervene, angsten og uroen borer seg inn i kroppen og det vel så mye hos pårørende.
Man sitter ved sykehussengen og holder hverandre i hendene. Er man hjemme på besøk hos den syke ligger man på anka natten lang og hører den syke spy så gallen står ut av munnen.
Eller man ser de rier seg igjennom en smerte som er ubeskrivelig å sette ord på.
Pasienten går i perioder igjennom et smertehelvete.
En pårørende føler seg til tider totalt maktesløs og redd som faen der man står på sidelinjen.
Det jeg mener er at kreften sitt sanne ansikt er motbydelig uansett. Jeg har det sett på nært hold flere ganger.
Jeg ønsker med dette innlegget og stå opp for en hver kreftpasient som kjemper sin aller største livskamp.
La oss støtte den rosasløyfe aksjonen men vær så snill og tenk også på de som kjemper mot kreft men som ikke har en årlig aksjon og sløyfe som symbol!
Silje.
Engasjert forkjemper og pårørende.
Flott skrevet Silje, har tenkt endel på det selv, kreft er kreft uansett hva slags type, det er altfor mye gruppe båser folk skal puttes i, syke folk har ofte de samme behova, selv om de lever ulike liv og har ulik bakgrunn. De ønsker også den samme respekten og forskning på kreft burde være kreft forskning og fokus på kreft, ikke bare fokus på bryst kreft. Bort med kreft båsene også, som det å dømme folk som får lungekreft, ingen velger å bli syk, alle fortjener like god behandling for sin sykdom.
Helt enig . Kreft er helt jævlig uansett kreft type, sløyfen burdte være for alle typer kreft.
Sterk og rørende skrevet! Alle har rett på god og verdig behandling uansett og aller kamper hver og en kjemper er like mye verdig!
Helt enig. Kreft er kreft. Skulle støtta alle typer kreft. Stygg sykdom 😢😢