Helt ærlig føler jeg meg ganske likegyldig til julen i år. Livet er ikke rolig og i magen bærer jeg på en stor klump av bekymring. I neste sekund klyper jeg meg i armen. Jeg vet dette ikke er tiden for å klage, og at det finnes mennesker i Norges land som virkelig sliter som synes julen er like rå og vanskelig hvert år. Tankene mine går spesielt til barn.
I fjor delte Larvik Røde Kors ut julegaver til 1.200 barn i vanskeligstilte familier i Larvik. Gavene var gitt av larviksfolk som lot seg inspirere av et konsept som nå blir gjentatt over hele landet.
På juletreet på Torget i Larvik hengte Røde Kors i fjor opp lapper med gaveønsker fra barn i Larvik. Ønskene var samlet inn på blant annet helsestasjoner, av barnevernet, på skoler og av Røde Kors selv.
En av lappene på juletreet var fra en gutt på 17 år som ønsket seg et håndkle.At en gutt på 17 år i vårt velstandssamfunn har et eget håndkle som sitt høyeste julegaveønske, forteller mye om hvordan det står til i mange familier.
Gaveønskene ellers dreide seg om ting som for de fleste barn er selvfølgelige, og vitnet om at viskelær, en bamse, bleier, varmesokker, fargeblyanter og sjampo langt fra er en selvfølge for alle, selv i velstandssamfunnet i Larvik.
Fra 2. -15. desember er det mulighet for å plukke lappene fra treet og levere gaver.Gjennom helsestasjoner, barnevern og private har Røde Kors fått inn nye ønsker fra barn og unge som opplever strevsomme hverdager. Juleønskelappene er det Røde Kors sine «alver» som skriver og henger opp på treet. Handlende mennesker i sentrum henter ned lappene, kjøper gaver og leverer de til Røde Kors lokalet på Torget.
Ønsker seg klær
Røde Kors vet av erfaring at folk i alle aldre kommer for å gi gaver, og at lappene de trekker gjerne har en sammenheng med alder og kjønn til deres egne barn eller barnebarn. Ofte lar de barna selv få velge hva de ønsker å gi bort.? Det vi ser til forskjell fra i fjor, er at årets ønsker er mer rettet mot klær. Så som votter, sokker og luer i stedet for leker.
Vi er ikke flinke nok til å ta innover oss hvor heldige de fleste av oss er og har vært. Jeg som mange har aldri manglet noe som helst og er den første til å innrømme at jeg har blitt grundig bortskjemt med gaver. At det er barn og unge i 2017 som lever under fattigdoms grensa er nesten ikke til å tro.
Det finnes familier som sliter. Barn som knapt vet hva ønskeliste er og langt mindre hvordan det er å føle ekte glede ved julen. Derfor skal jeg kjøpe en ekstra viktig julegave i år, og glede et barn som kanskje aldri har fått en julegave før.
Jeg er heldig. Jeg har penger i lomma og gaver og gi de jeg er glad i og når juleaften og nyttårsaften kommer skal jeg holde min nærmeste i hånden og viske mitt jule og nyttårs ønske ut i natten, opp til himmelen med et inderlig håp om at Gud hører det?