Det er på festdager og høytider ensomhet og sorg er som størst.
I morgen er dagen her. Norges nasjonaldag og for mange en fin festdag hvor man er omgitt av familie og venner. Jeg også.Men tankene går til dem som hvert år kjemper med en murrende og sår ensomhet. Mennesker som sitter alene og som år etter år gruer seg til slike festdager og høytider.
Å være omgitt av familie og venner er ikke en selvfølge.
Mange synes disse dagene er de dagene som er de tyngste igjennom hele året. Jeg glemmer ikke en venninne sa til meg ” 17 mai er den dagen i året jeg tillater meg å trekke ned rullegardinene. Den dagen ensomheten gnager mest.Jeg tror dessverre at ensomhet er mye mer utbredt enn vi mennesker vil innrømme. Mange av oss skjuler den også. Godt.
Jeg har vært der selv også i mange år. Jeg har riktignok alltid hatt familien min men jeg har hatt perioder hvor jeg har savnet flere venner å henge med spesielt da jeg var yngre. Venner gikk ut og festet både 17 og St Hans jeg løy til og med av og til til venner og sa jeg var bedt et annet sted mens sannheten var at jeg ofte satt hjemme med mor og far.
Jeg glemmer aldri hvordan en venninne så meg uten å si noe. Hun forsto den skjulte sannheten. Hun ringte hver eneste 17 mai i årevis. Selv levde hun med kjendisene og jet sett liv i Oslo og var så langt fra min virkelighet som det nesten gikk an. Men hun tok seg alltid tid noe jeg lærte og sette mer pris på etter som årene gikk. De første årene kjente jeg meg så flau og skamfull over både ensomheten og ulikhetene mellom livene våre at jeg ikke tok telefon. Men hun ga seg aldri og idag mange år senere er jeg henne evig takknemlig for at hun var der for meg i flere av de mest ensomste årene og at jeg idag med glede kan vise henne at mye har endret seg betraktelig
Men hvorfor er det sånn? Hvorfor er antall venner forbundet med status?
Vi må bli flinkere til å se hverandre. Lytte og være ærlig med hverandre. Bare slik kan ensomhet bli mindre.
I morgen skal jeg skal klemme alle mine. Men jeg skal først og fremst ringe og tenke på de venner som kjenner både sorg og ensomheten ekstra sterkt.
Kjære venn. Du er ikke alene.
Jeg går ved din side både i morgen og dager etter det.
Ekte venner er de som hører deg når du er stille….
Takk for at du aldri sluttet å ringe vennen selv i stunder hvor skammen over ensomheten var så stor at jeg ikke fikk fram et eneste ord.
Dette er viktige ord Silje. <3
På slike dager er det lett å glemme de som faller utenfor dette fellesskapet og som ikke har noen å henge med. Men du er veldig flink til å fange opp disse og ta de med i bloggen din. Ikke bare 17 mai, men også andre høytider gjennom året. Det har jeg merket meg etter å ha fulgt bloggen din siden du begynte på den. Må vel være et til to år siden nå siden du startet den.. ❤ Godt å se at noen tør å skrive om andre temaer enn det som står i de mer "vanlige" bloggene.. Var ute på 17 mai før og så på barnetoget, og gikk i barnetoget og så lenge jeg gikk på barneskolen.. Men i de siste åra har det nok blitt mer rolig denne dagen. Men som deg var jeg med ut natt til 17 mai i min ungdom slik de andre på min alder i Gausdal gjorde den gangen, som dro til Lillehammer sentrum. Så vi har kanskje litt felles erfaringer der tror jeg. Nå gjør det meg ikke så mye lengre. Men var et savn de åra som dette pågikk.
Husk at det er aldri antallet venner vi har som betyr noe men hvordan de vennene vi faktisk har betyr for deg. Viktigere med 3 gode venner en kan stole på, en 15 overfladiske "venner" som svikter gang på gang..
Ønsker deg en riktig fin 17 mai Silje... 🙂